Rodeo arkitekter er et arkitektkontor med samfunnsvitenskap og stedsutvikling som en av sine kjernekompetanser, og med stort fokus på tverrfaglighet. Som ansvarlig for prosjektet ønsker jeg å svare på kritikken og skape bedre forståelse av evalueringsarbeidet vi har gjort.

Uhildethet

Grøtvedt har et godt poeng: Dette var et evalueringsprosjekt – bestilt og betalt av Selvaag bolig ASA, som er en privat utvikler, og gjennomført av Rodeo arkitekter som konsulent - sånn sett er det legitimt å se på utredningen med kritisk blikk.

I en perfekt verden ville systematiske evalueringer av byutvikling og arkitektur blitt gjort av uavhengige forskningsinstitusjoner på oppdrag fra det offentlige. Det ville gitt oss et mer gyldig kunnskapsgrunnlag for å bygge og utvikle bedre steder. Jeg ser likevel verdien av at private utviklere tar ansvar, og kostnadene, ved å evaluere sine ferdigstilte prosjekter, og dermed lærer av egne feil.

Det er nettopp et slikt evalueringsarbeid vår rapport om Kaldnes Brygge er, og ikke et forskningsprosjekt, slik Grøtvedt leser Tønsbergs Blads fremstilling (21. september). Likevel er arbeidet beslektet med forskning, da vår metodiske tilnærming til datainnsamling og analyse er noe som utbygger ikke har gitt føringer til, og som gjør at resultatene blir målbare. Hvorvidt det er såkalt bias (skjevhet) i evalueringsarbeidet, er det legitimt at folk mener noe om. Da bør det imidlertid være med utgangspunkt i selve rapporten, og ikke en enkelt omtale av rapporten i avisen. Grøtvedt virker ikke å ha lest rapporten, og baserer sine meninger på andrehåndskilde.

Ironi

Vi begynte utredningen med dokumentstudier - en systematisk gjennomgang av alle publiserte artikler om Kaldnes Brygge. Det som kom tydelig fram var at debatten om Kaldnes Brygge har vært dominert av én gruppe; voksne og eldre menn med sterke meninger. Det manglet mer variasjon av stemmer. Vi så også at debatten har fokusert ensidig på estetikk. Ironisk nok bekrefter Grøtvedts innlegg dette inntrykket. Det vi ønsket med utredningen var å utvide diskusjonen om Kaldnes Brygge til å inkludere flere stemmer og flere temaer, som bokvalitet, felleskap og nullvekstmålet.

Positive og negative kvaliteter

Grøtvedt peker på at beboernes svar ikke har noen høyere sannhetsverdi enn kritiske ytringer av enkeltpersoner. Det er helt riktig, men sannhetsverdi, eller validitet som det kalles i samfunnsvitenskap, handler om å skaffe til veie en bredde av ytringer. Evalueringsrapporten, i motsetning til avisinnleggene, gjør akkurat det.

Grøtvedt hevder at spørreundersøkelse ikke er en objektiv metode. Her mistenker jeg igjen at han ikke har lest rapporten, fordi i kartlegging og evaluering av arkitektur- og byroms kvaliteter er det brukt evidensbasert registrering og ikke spørreundersøkelse. Metoden går ikke på selvrapportering, men kartlegger i stedet kvaliteter som påvirker f.eks. opplevelse av lesbarhet eller menneskelig skala gjennom registrering. Våre utredninger med denne metoden viste positive og negative kvaliteter med Kaldnes Brygge, som gir flere nyanser enn Paul Grøtvedts utsagn «den bastante og stygge høyblokkbebyggelsen».


Retorikk

Miljøpsykologi, faget jeg representer, er et tverrfaglig felt innen samfunnsvitenskapen som handler om samspill mellom mennesker og deres omgivelser; hvordan vi opplever og bruker omgivelsene våre, og hvordan de påvirker oss. Grøtvedt er ærlig på at han har lite kjennskap til miljøpsykologi, som han tilsynelatende tror handler om terapi. Dette kan muligens forklares med at miljøpsykologi som fagområde er lite kjent i Norge. Til tross for lite kunnskap velger Grøtvedt å omtale både faget og meg på en nedlatende måte. Det er en skuffende, men ikke ukjent, bruk av retorikk.

Jeg oppfordrer Paul Grøtvedt til å lese rapporten, slik at vi kan ha en konstruktiv, (tverr)faglig diskusjon om både metodologi i evalueringer og om selve Kaldnes Brygge ved neste korsvei. Kanskje på et fremtidig folkemøte? Jeg er klar.