En solfylt lørdag i april drog jeg inn til sentrum for å få innblikk i hvordan det står til. Er det noen barn her? Og plass til å le?

Jeg startet på Kaldnes, et nybyggerfelt rett overfor Brygga, på andre sida av kanalen. Her hadde kapitalsterke eiendomsinvestorer fått utfolde seg fritt. Og høyt. Fortetting kalles det. Det ble en selsom opplevelse i vårsola.

Alle som vil se fortetting i praksis, anbefales en rusletur mellom disse massive klossene i betong og glass, varierende i høyde fra 5 etasjer opp til den såkalte Signaturen på 13 etasjer lengst ute på piren. Visstnok Tønsbergs nye stolthet. Men er det noen barn og latter her? tenkte jeg.

Det var det ikke. Området var øde, kaldt og illevarslende stille. Det nærmeste jeg kom liv, var en liten hvit hund som stakk hodet nysgjerrig fram fra en balkong i 5. etasje. Den lurte nok på hva et spill levende vesen hadde å gjøre nede på bakkeplan.

LES OGSÅ: – Jeg takker dem for at de ødelegger verdiene vi har spart opp gjennom et langt arbeidsliv

Men på baksiden var det synlig aktivitet. Sorte, skinnende biler med sotete glass dukket med ujevne mellomrom ned i eller opp fra sorte hull under gata. Bak rutene skimtet jeg mennesker på vei til eller fra en heis som tar beboerne opp i etasjene, uten å plages av strevsomme trapper eller menneskemøter i utrengsmål.

Jeg stusset. Ifølge reklamen var området en aktiv møteplass mellom unge og gamle. Det framstod som en lukket ghetto.

Ja, ja. Hva skulle vi ha gjort uten reklamen? Og politikere, som i Tønsberg i grådighetens navn sier ja til nærmest hva som helst Hutrende skyndte jeg meg tilbake over kanalen på gangbroen, på vei mot biblioteket.

LES OGSÅ: Ordfører, nettroll og Tønsbergs Blad

Overkjører vanlige folk

Underveis passerte jeg Skammens hus, som Bjarøy Eiendom akkurat nå reiser i Nedre Langgate 19. Bygget har blitt selve symbolet på hvordan kapitalen og politikere i tett allianse overkjører vanlige folk i byen. Jeg markerte med ett minutts stillhet, og ba en bønn om at uvesenet må ta slutt.

Kanskje det hjalp? På biblioteket hadde kulturskolen hadde rigget til konsert med en rekke unge og dedikerte talenter. De struttet av liv og hengiven utfoldelse, med varm respons fra ung og gammel i et stappfullt lokale.

LES OGSÅ: Dagens demokrati er ikke til for folket

På Tønsbergs torg summet det også av mennesker som bare slo av en prat, eller benket seg på utemøbler, i trapper eller på utekafeene. Barn hoppet og spratt med smittende latter, løp opp og ned og til og fra. Det minte meg på at Torvet og åpne plasser med lys og luft har vært naturlige møteplasser i generasjoner. Og at det trengs en hel landsby for å oppdra et barn.

Dagens lunsj bød på velsmakende blomkålsuppe og hyggelig betjening på Jordbærpikene. Også her hadde små rekrutter fra kulturskolen rigget seg til med sang og spill midt i folkelivet. Et levende eksempel på hvordan sang og musikk sprer glede og gjør livet meningsfullt også med enkle midler.

LES OGSÅ: Om nettroll, spaltister og demokrati

Tid for ettertanke og nytenkning

I kjølvannet av byens kontraster er det tid for å se med nye øyne og kritisk søkelys på hele fortettings- og høyhustankegangen i Tønsberg. Er vi tjent med flere lukkede og barnefiendtlige ghettoer? Hvor lenge skal hensynsløse utbyggere få ture fram med unntak fra regler og rammer og håve inn raske penger på ekstra etasjer og lukrative toppleiligheter?

For å stoppe uvesenet kommer vi ikke utenom skarpt søkelys på politikere i maktposisjoner som stimulerer og tillater skjevutviklingen. Det kan være ubehagelig, men både legitimt og nødvendig å konfrontere politikere som heller fungerer som utbyggernes smøresjefer enn ombud for vanlige folk.

LES OGSÅ: Vår lokale variant av oligarker

Kritikken mot at det bygges for mye, for tett og for høyt øker altså både i styrke og bredde i i Tønsberg, men også i andre byer. Mange vil ta vare på byens historiske og kulturelle identitet og sjel. Andre setter søkelys på estetikk og sammenheng. Vanlige folk vil ha lavere hus, mer luft og sollys, åpne plasser, menneskemøter i levende bomiljøer, lekearealer og mye tumleplass for barna, lune hager og grønne lunger. Kort sagt; det gode liv i Tønsberg.

LES OGSÅ: Hva skal vi med nettroll når vi har spaltister som Lene Lauritsen Kjølner?

Et mer framtidsrettet alternativ til fortettingshysteriet vil være å utvikle byen gjennom omliggende bydeler og lokalsamfunn. Eksempler er Eik, Revetal, Sem, Vear, Tolvsrød, Barkåker og Revetal.

LES OGSÅ: Oligarker, etikk og Tønsbergs Blad

Bygg ut lokalsamfunnene med det som mangler av skole, barnehage, bibliotek, helsetjenester, et utvalg forretninger og et bydelshus med forsamlingslokaler, kafé, kommunale tjenester, kulturtilbud og lokalt selvstyre. I oversiktlige bydeler kan små og store leve gode liv med det de trenger. Samtidig er det små avstander til sentrum. Med gratis shuttlebuss som går kontinuerlig, kan man skrinlegge hele fortettingen og beholde Norges eldste by som et avslappet sted for opplevelser, restauranter, konserter av ulikt slag, revyer, konferanser, friluftsliv og vandring på historisk grunn.

Det hadde vært noe.