Gå til sidens hovedinnhold

Kan jeg heller male et bilde, lærer?

Regjeringens perspektivmelding for de kommende tiår er nylig publisert. Med bekymring for de mange unge uføre og arbeidsledige.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Statsministerens ønske er å gi ungdommen «en god start i livet». Ambisjonene omhandler blant annet skolen, og da kan det være interessant å trekke fram et tidligere nasjonalinitiert skoleprosjekt, som noen lærere i Tønsberg fikk anledning til å gjennomføre i videregående skole.

Hvordan skulle man gi de unge en fruktbar skoletid med økende selvforståelse og meningsfull utfoldelse, som etter hvert kunne gi jobbmotivasjon? Utgangspunktet var at de møtte med hver sin egenverdi og annerledeshet. Hvordan gjøre elevene trygge på seg selv? Lærergruppa søkte hjelp hos filosofene Maurice Merleau-Ponty og Aristoteles. Den siste fremmer utsagnet om at «hvis man virker på sitt beste og således lever i overensstemmelse med sine evner, så vil dette føre til lykke.»

Den franske tenkeren er på sin side opptatt av at den menneskelige bevissthet forener fortiden og fremtiden i nåtiden. I en slags tidens elvestrøm endres våre erfaringer, tanker og følelser. Fortidige minner kan påvirke framtidige drømmerog handlinger. I en slik prosessorientert verden lever eleven, der ingen er like.

I en slags sammensmelting av disse korte filosofiske betraktningene, ble målsettingen om et utpreget individorientert prosjekt tydeligere. Flere av de vanlige generelle rammene i offentlig skole, som bl.a. fastlagte kriterier og mål, eksamensordninger, karaktersettinger, timeplaner, lærernes arbeidstid, måtte omvurderes. Fokuset på forskjelligheten og den kontinuerlige endringen i elevens livsløp, hadde også en samfunnsideologi. At individuell vekst og frigjøring ville fremme sosialt fellesskap. Og i beste fall hindre følelsen av mindreverd og forskjellsbehandling.

Tilbake til filosofene og jakten på det beste i seg. Elevens egenskaper og selvbilde er jo i endring, og det kan være vanskelig å definere personutviklingen. Undrende og lyttende samtaler mellom lærer og elev, og elevene seg imellom, ble en kjerne i skolehverdagen, men også et godt utgangspunkt for valg av arbeidsoppgaver.

Merleau-Pontys tanker om at livene våre strekker seg over tre livsfaser, med sine utallige og ulike indre og ytre påvirkninger og opplevelser, ikke minst intuisjoner og drømmer, åpnet opp for respekten for hver elevs eksistens – før, nå og framover. I et slikt varig og foranderlig tidsperspektiv ble det vanskelig å fokusere på standpunktkarakterer og avsluttende prøver (f.eks. eksamen), men kan heller forstås som en snever rangering av det «tverrfaglige» og mangesidige mennesket. En står i fare for å sementere den stadig bevegende livsprosess, og i verste fall gi et ufortjent faglig og personlig selvbilde i lang tid framover.

La oss ta en titt på noen små historier.

Kadan (alle navn fiktive) klarte ikke å sitte stille foran pc'n. Han ble spurt om hva han likte best å gjøre. Fiske, svarte han. «Ta to dager fri fra skolen og dra til fiskevannet ditt!» Kadar kom strålende tilbake og skrev en fyldig Power Point presentasjon om sportsfiske i Norge.

Line satt og gråt foran et tegneprogram. «Jeg har valgt feil!» «Hva vil du helst gjøre da? Har du noen framtidsdrøm?» spurte læreren. «Sykepleier.» Kort tid etter fikk hun en liten praksisplass på SIVs barneavdeling. Og startet med å studere sykepleieryrket …

Synne var lei skolen. Hadde valgt prosjektet uten særlig hensikt. «Hvorfor har vi ikke delfiner i Kanalen !» utbrøt hun en dag. Innfallet brakte spontan glede i kontorlandskapet. Det endte bl.a. med en flott fargerik turistbrosjyre.

Men hva med maleren? Oliver, som var en såkalt flink elev, syntes det var kjedelig med alle disse skriftlige oppgavene. Hans selvvalgte tema var klimakrisen. Ja, selvfølgelig kunne han male et bilde, noe som lå hans hjerte nærmest.

Vi vet naturlig nok ikke hvordan det gikk med alle elevene etter hvert. Forresten, de to guttene som stort sett lagde tegneserier hele året, ble henholdsvis lærer og sykepleier. Den siste også en bejublet graffitikunstner i hjembyen.

Solberg og statsråd Melbys perspektiv er «å lære mer.» Tønsbergprosjektet og flere andre gode initiativ, fremmer et mer helhetlig menneskebilde. Og med alle de kloke og omsorgsfulle lærerne som finnes utover i landet, ville ikke de kjenne på en frigjørende lettelse hvis de slippes løs fra rigide rammer?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.