Gå til sidens hovedinnhold

Kanskje er jeg en superlærer. Men vet du hva? Jeg vil ikke være det!

Jeg er godt fornøyd med at min årslønn er cirka 6000 kr mindre i år enn i fjor, jeg har jo tross alt fått to kontaktelever til, det i seg selv er for meg lønn nok.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har aldri jobbet i en bedrift eller organisasjon som kårer månedens eller årets ansatt, hvor klare mål definerer om du er dyktig eller best. Der jeg derimot jobber er i en institusjon hvor det litt uklare begrepet "superlærer" er noe vi stadig blir målt opp imot, og jakten på å bli en er kontinuerlig.

Det får meg til å undre, hva er en superlærer og hvor langt er jeg fra å være en?

Jeg har tenkt mye, ja jeg har grublet hardt, og nå tror jeg at jeg vet nøyaktig hva en superlærer er. Om jeg er en er skal ikke jeg uttale meg om.

Les også

To Melsom-elever smittet – venter flere prøvesvar

Med dagens koronapolitikk, skal smitteutbrudd, slås ned med raske, strenge og lokale krav. Vi som jobber i skolen, blir bedt om å stå i første rekke, med søkelys på tilrettelagt undervisning, tilpasset alle og enhver, halve klasser hele dagen, hele klasser halve dagen, hjemmeskole og digitalt opplegg, nytt opplegg hver dag, tilpasset smittetrykket.

Men jeg omstiller meg. Når det gjøres endringer fra gult til rødt til nesten rødt, men for all del ikke oransje – jeg er klar. Stiller på fysiske og digitale møter når det innkalles til det. Legger bort gjeldende planer til fordel for nye, laget for å passer til neste dag, med nye krav - for så å lage nye igjen et par dager senere. Jeg blåser i om jeg har arbeidstid eller om jeg egentlig skulle gitt barna kvelds. Jeg er jo i omstilling!

Les også

Lærerne har fått nok! Nå ber de kommunen «stenge» skolene

Jeg blåser en lang marsj i om jeg blir smittet. Det er ikke så farlig med meg. Jeg har jo tross alt prioriteringene mine på rett sted. Elevene kan jo komme opp i eksamen. Det sier seg selv at det er viktigere å være forberedt på det, enn å verne om meg selv og min nærmeste. Jeg aksepterer selvfølgelig at skolene ikke kan gå ut i hjemmeskole før smitten har kommet for fullt på min arbeidsplass. Vi leker jo ikke skole heller. Ikke maser jeg om hjemmeskole, og ikke maser jeg om vaksine. Jeg maser heller ikke på laboratoriene når jeg blir satt i ventekarantene for tredje gang. Jeg priser meg lykkelig for at jeg kan jobbe hjemmefra og at kolonialene har hjemlevering.

Jeg maser i grunn ikke så mye om lønn heller. Jeg er godt fornøyd med at min årslønn er ca 6000 kr mindre i år enn i fjor, jeg har jo tross alt fått to kontaktelever til, det i seg selv er for meg lønn nok. At nyutdannede lærere med mastergrad tjener ca 70 000 kr mer i året enn meg, selv om vi har like mange års utdannelse, tenker jeg heller ikke på. Jeg får jo undervise i flere fag – og for meg er det belønning nok.

Les også

Ventekarantene for to klasser ved Byskogen skole

Kanskje er jeg en superlærer eller kanskje ikke. Jeg føler med i alle fall veldig nære. Men vet du hva? Jeg vil ikke være det!

Jeg vil være en vanlig lærer: En lærer som elsker jobben sin. En lærer som med iver og engasjement føler at arbeidsplassen er trygg og helsa blir ivaretatt. En lærer som setter elevene først uten at det går på bekostning av egen familie. En lærer som føler seg trygg når jeg utøver den jobben jeg trives best i, nemlig å følge opp dine barn. Og sist men ikke minst en lærer som ikke trenger å ta spalteplass fra andre som er i verre situasjon enn meg selv.

Kommentarer til denne saken