Nå får ikke lenger presten beskjed når nye verdensborgere ser dagens lys – nå må kirken tenke nytt

DÅP: Nå får du ikke lenger et brev fra kirken hvis du har fått barn, forteller kapellan Lise Horn og prost Harald Bryne.

DÅP: Nå får du ikke lenger et brev fra kirken hvis du har fått barn, forteller kapellan Lise Horn og prost Harald Bryne. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Tidligere ble menighetskontoret varslet når noen hadde fått barn. Det ble det slutt på fra 1. oktober. Nå må de tenke nytt.

DEL

(Gjengangeren) Før 1. oktober var det vanlig praksis at Den norske kirke hentet inn opplysninger om nyfødte barn fra Folkeregisteret. Slik kunne de kontakte foreldrene og invitere til en samtale om barnedåp.

Det ikke alle har vært klar over, er at barna dermed ble registrert som såkalt «tilhørige», såframt én eller begge foreldrene var medlemmer av statskirken. Det innebærer ikke at barna dermed ble medlemmer av kirken, og det har heller ikke fulgt noen økonomisk gevinst med ordningen.

– Tidligere var det jo slik at man krysset av for om man var medlem av Den norske kirke allerede mens var på fødestuen, forklarer prost Harald Bryne.

Det var praktisk fordi det innebar en enkel mulighet for menigheten å kontakte nybakte foreldre.

Nå setter imidlertid den nye folkeregisterloven en stopper for denne praksisen. Verken Den norske kirke eller andre trossamfunn får tilgang til slike opplysninger. Det har med hensynet til personvern å gjøre.

LES OGSÅ: Slippkonsert for Granly-prosjekt

Færre døper barna sine

– Det var en særordning som har hengt igjen siden vi hadde statskirken, forteller kapellan Lise Horn, med trykk på 'sær'. – Jeg har inntrykk av at Den norske kirke er opptatt av å rydde opp i slikt.

– Men jeg har aldri opplevd at noen har uttrykt misnøye med ordningen, understreker Bryne.

– Så hva gjør dere nå? Dåpstallene er synkende ...?

Bryne er bare delvis enig i den påstanden.

– På steder hvor du har mange som er medlemmer av andre trossamfunn, vil det være en lavere prosentandel som velger å døpe barna sine. Det er helt naturlig, sier han.

– Blant medlemmer i Den norske kirke er tallene relativt stabile, supplerer Horn.

Når det er sagt er de ikke uenige i at kirken må tenke nytt.

Annonser og Instagram

De velger å se det som en utfordring, ikke et problem.

– Vi må tenke litt nytt. Da er kontakten og møtestedene viktig, sier Bryne.

– Hvilke møtesteder tenker dere på, konkret?

– Det kan være annonser i slike hefter som gis gratis til nybakte foreldre, nevner Bryne. – Vi er vant til at mange henvender seg på eget initiativ. Folk har gjerne bestemt seg på forhånd om de ønsker barnedåp eller ikke. Det er viktig at de blir møtt på en god måte.

– Og selve Gudstjenesten er jo vårt største møte med folk. Når man kommer til gudstjeneste og ser andre barn bli døpt, og opplever det som viktig og flott, er det den beste PR-en vi kan få, sier Horn.

Men prestene i Horten tenker videre enn som så:

– For eksempel har vi erfart at Instagram er en riktigere kanal for denne målgruppen enn det Facebook er. Kirken sentralt har laget en kjempefin film, som jeg ser deles av mange på nettet, sier Horn.

Ingen aldersgrense

Selv om det i Den norske kirke har vært mest vanlig å døpe barn før de har feiret sin første fødselsdag, er det ikke alle som velger det.

– Hvert år døper vi noen blivende konfirmanter, forteller Horn.

– Det hender også at eldre kommer til dåp. For oss gjelder det å være mer åpne og utadvendte – også når vi kommer i kontakt med mennesker som har ulikt syn på dåpen, sier Bryne.

Hun legger ikke skjul på at dåpshandlingen er et sakrament som betyr veldig mye for henne.

– Jeg opplever at det gir en svær horisont over et nytt liv. De som kommer til dåp vil få tilhøre denne kirken og ha dette rommet å komme inn i. Det er ingen andre slike rom. Det er høytidelig og det er flott, sier hun.

Artikkeltags