Gå til sidens hovedinnhold

Kjære forelder: Kan du si unnskyld?

I dag skriver jeg om å si unnskyld.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

«Si unnskyld så du mener det», sa mine foreldre etter søskenkrangel hjemme hos oss. Et fremtvunget kort og mutt «unnskyld» uten ekte følelser og anger hadde sjeldent en reparerende effekt.

Å være forelder er verdens beste, men også vanskeligste jobb. Like sikkert som vår selvsagte kjærlighet til barna, er at vi vil gjøre feil. Jeg gjør feil hver dag. Vi har fire barn. I løpet av min til nå 18-årige mammakarriere er erfaringen at det lønner seg å være en tålelig utgave av seg selv.

Disse tipsene har fungert for meg, kanskje for deg også?

1. Er du veldig trett, hvil når du kan. Lukk øynene og slapp av.

2. Unngå lavt blodsukker, spis et mellommåltid før du drar fra jobb.

3. Gi deg selv slingringsmonn ved å annonsere din hjemkomst 20 minutter etter den tiden du vet du at du kommer hjem. Det kan forebygge stressende etterlysning fra barna på telefon.

4. Forvent kaos! Jo lavere forventninger, jo mindre skuffelse. Derfor forsøker jeg noen ganger å forestille meg hvordan det blir å komme inn døra hjemme. At det er en haug av ransler og sko i gangen. At noen har satt skitten oppvask blant den rene fremfor å ta ut av oppvaskmaskinen. At de fleste er mette etter det de har spist i «ulvetimen» mellom skoleslutt og middag. Da kan jeg heller bli positivt overasket om ikke noe av dette skjer.

5. Løs «problemene» før klokka 19. Problemer har en tendens til å forstørres jo seinere på kvelden det er. Ofte kan det være lettere å oppnå kontakt med barn og ungdom ved å gjøre noe sammen, for eksempel å gå en tur, øvelseskjøre eller lage mat. Når alle er i flytsonen, opplever jeg mestring i mammajobben. Andre dager går det ikke bra, og noen dager skikkelig dårlig. På slike dager kan det skje ting som jeg trenger å si unnskyld for.

Å si unnskyld på den rette måten kan lege vonde følelser og styrke relasjoner. En god unnskyldning har fem kjennetegn, ifølge den canadiske psykologen Joanne Dolhanty.

Derfor kan det være lurt å følge en oppskrift som her med eksempler:

1. Fortell dem hva du sier unnskyld for. Si: «Jeg beklager at jeg ropte og ble SÅ sint på deg»

2. Si hvordan det du gjorde må ha påvirket dem. Si: «Jeg vet at du blir lei deg da jeg ropte til deg. Det er ikke rart at du ble redd og derfor sint på meg. Ikke si: «Jeg skjønner ikke at du kan bli så sint bare for at jeg skikkelig beskjed. Du må lære å høre etter. Søsteren din kommer jo med en gang.»

3. Si unnskyld. Utrykk din anger, uten at du får det til å handle om deg selv. Ta ansvar for unnskyldningen, ikke få det til å dreie seg om deg. Da kan du gi barnet eller ungdommen skyldfølelse som resulterer at de ber deg om unnskyldning i stedet. Det er lett å gå i denne fellen, og desto viktigere å være oppmerksom på.

Si: «Unnskyld. Jeg skulle ikke blitt så sint på deg.»

Ikke si: «Jeg er så sliten, nå fikk jeg dårlig samvittighet. Jeg er en dårlig mamma som brøler til barnet sitt.»

4. Si det du skulle gjort istedenfor, og det du skal gjøre i fremtiden. Si: «Neste gang skal jeg tenke meg om og snakke roligere til deg.» Ikke si: «Jeg burde ikke være så dum at jeg roper til deg. Jeg skal skjerpe meg.»

5. Anerkjenn reaksjonen deres. Si: «Jeg ser at du er sint fremdeles. Det er ikke rart, det var ikke greit det jeg sa. Unnskyld.» Ikke si: «Nå er vi ferdig med det, jeg har jo sagt unnskyld. Neste gang trenger du kanskje ikke bli så sint?»

Har du gjort noe du angrer på som har påvirket et annet menneske kan en god unnskyldning være helende både den som mottar og gir den. Jeg føler meg bedre når jeg har sagt unnskyld. Foreldre har ansvar for å skape kontakt og bevare relasjon til barna og ungdommen.

Vi er de voksne. Derfor må vi øve på å si unnskyld så vi mener det.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.