Gå til sidens hovedinnhold

Kjære Henrik, dette er et svik mot våre svakeste i Tønsberg

Som storesøster kunne jeg se og føle hvordan støttekontakten ga broren min noe jeg og min familie ikke evnet. Støttekontakten var simpelthen den trygge kompisen i min brors liv.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

ÅPENT BREV TIL HENRIK JOHS. SÆTHER

Kjære Henrik!

Jeg hadde i likhet med deg en bror som trengte offentlig hjelp fra kommunen. Han het Olav og takket være støttekontakten som Tønsberg kommune tildelte ham, levde han i mange år et rikt sosialt liv, tilpasset sin dagsform og sine interesser. Noen ganger dro de ut på opplevelser, andre ganger spilte de kort hjemme. Uansett hadde broren min alltid noe hyggelig å fortelle meg, og han gledet seg til neste gang.

Som storesøster kunne jeg se og føle hvordan støttekontakten ga broren min noe jeg og min familie ikke evnet. Støttekontakten var simpelthen den trygge kompisen i min brors liv. Den trofaste og pålitelige vennen vi alle trenger i våre liv. Mannen som fikk broren min til å føle at han levde, ikke bare eksisterte.

Les også

Min bror Jørgen (46) er omorganisert bort for å spare penger

Takknemlighet

Men Henrik, her slutter dessverre likheten mellom din og min brors opplevelser. Og det er derfor jeg svarer på ditt brev til Tønsbergs Blad. For min brors trygge relasjon til støttekontakten opphørte ikke på grunn av et kutt i et kommunebudsjett på over tre milliarder kroner. Den ble ikke varslet på en uforståelig måte. Nei, min brors forhold til støttekontakten ble avsluttet ved at han viste sin respekt i Olavs altfor tidlige begravelse.

Jeg var og er for alltid støttekontakten og Tønsberg kommune takknemlig for hvordan de stilte opp for min bror da han trengte det.

De kan umulig fatte

Henrik, i din fortvilelse over at broren din nå etter mange år står uten sin trygge støttekontakt, siterer du så klokt Kim Larsen: «Hva skal vi med politikere hvis de ikke skal hjelpe de svake? De sterke klarer seg alltids». Jeg vil følge opp med et bibelord jeg husker fra barndommen på Melsom skole: «Fader, forlat dem! For de vet ikke hvad de gjør».

Dette er sterke ord fra min side, men inntil videre lar jeg tvilen komme ordfører Anne Rygh Pedersen og Trude Viola Nordli, leder for Utvalg for mestring, helse og velferd, til gode. Kanskje forsto de ikke konsekvensene av hva de vedtok? Derfor er det så viktig at vi som har levd sammen med våre brødre sier klart i fra. Slik at de kan fatte hva det er de fratar disse få sårbare menneskene i vår kommune. Hvor usigelig vondt det er for broren din og de andre å bli fratatt den ene trygge personen som gir dem muligheter for å leve et virkelig liv i noen få timer i måneden og leve på minnene etterpå.

Sterkt beklagelig

Henrik, jeg forstår av ditt brev at hverken ordfører eller utvalgsleder vil svare på dine henvendelser. Kanskje det rett og slett skyldes feighet. At de ikke tørr å forklare hvorfor deres sparekniv rammet akkurat din bror. På Helse Norges hjemmeside står det at «alle kommuner har en plikt til å ha en støttekontaktordning. Og på Tønsberg kommunes hjemmeside står det følgende om hvem som kan søke om støttekontakt: «Personer fra skolealder og oppover i Tønsberg kommune som trenger hjelp til å få en meningsfull fritid. Det gjøres individuelle vurderinger og fattes vedtak etter gjeldene regler.»

De hadde nok mange utgiftsposter å holde styr på den lange desemberdagen i fjor ordføreren og utvalgslederen da de behandlet budsjettet. Men nå, flere måneder senere, bør de kunne fortelle deg og alle oss andre i kommunen som bryr oss om de svakeste, hva gjeldende regler innebærer. Og hvorfor broren din ikke lenger er blant de verdig trengende for ordføreren og utvalgslederen. Hvordan de kunne kaste broren din ut i ensomhet for en innsparing på 400 000 kroner i år og en million pr. år videre. Uansett er det sterkt beklagelig at Tønsbergs politiske toppledelse ikke viser alminnelig høflig og besvarer en henvendelse fra en innbygger/pårørende.

Et svik

Henrik! I handlingsplanen kaller kommunen kuttet blant annet for samordning. Jeg kaller det et svik! Et svik mot dem som selv ikke kan kjempe sin sak. De svake som ikke har noen stemme til å stille de styrende til ansvar for sine prioriteringer.

Men Henrik, du er en kraftig stemme og du stiller opp for broren din. Vit at jeg forstår og støtter deg i kampen for din bror. Rett og slett fordi jeg selv har kjent på kroppen hvor viktig støttekontaktordningen er for de alle svakeste. Og til forskjell fra før må vi nå bruke utestemmen her i Tønsberg for at ikke våre brødre og søstre skal synke hen i ensomhet.

Lykke til med kampen!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.