Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I 2019 var det 2.744 korridorpasienter på Sykehuset i Vestfold. Det kan synes som problemet rommer en vesentlig dissonans mellom det øverste ledelse har som forslag og hva fagfolkene med skoa på måtte mene om denne utfordringen. Sykehus er en spesialistorganisasjon, og da er det en håpløs strategi å plassere pasienter hvorsomhelst.
Styrene for sykehusene ble sett i kortene i 2018. Det ble foretatt en undersøkelse angående oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i sykehusene. Funnene var ganske nedslående, da styrene ikke følger opp utfordringene systematisk, og de heller ikke ivaretar godt nok sitt ansvar for å påse at styringssystemene fungerer. Det kan synes som om rapporter og økonomi troner øverst.
LES OGSÅ: Holmestrand viktig for SiV og Tønsberg
I flere år har helseministeren hatt en nullvisjon angående korridorpasienter, allikevel får det ingen konsekvenser når dette ikke følges. Det er sykehusets øverste ledelse som bærer ansvaret for organiseringen. Om problemet er for få senger, er ikke løsningen å sende pasientene ut enda tidligere til kommunehelsetjenesten. Det kan bli ganske dårlig for pasientene.
Personlig ansvar
I yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere er det definert i kapittel 1.3 at sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig. Det er viktig å huske på i forhold til pasienter som må få bekken på korridor, gjennomføre legevisitt og ikke minst prøve å sove med lysarmaturer som aldri tar kvelden.
Et verdiskifte vil innebære et bytte av autoritet. Hvilke argumenter veier tyngst her? Det er helt innlysende at økonomer og statistikere er uunnværlige, men de må plasseres litt bak i båten. Ledere som har blikket for god kvalitet i pasientbehandlingen, verdsetter kompetanse, krever etisk refleksjon i medarbeidergruppene og fremmer god medvirkning må sitte ved roret. Dette er komponenter som bør vinne fram i en ledelsesstruktur. Dessverre er det ingen selvfølge.
LES OGSÅ: Per er redd for utviklingen dersom SiV mister pasienter: – Ikke gjennomtenkt på noe hold
Helsepersonell bør makte å stå i jobben til de når pensjonsalder, og det må være en god balanse mellom oppgaver og ressurser. Altså med andre ord: De med skoa på må lyttes til på ordentlig. Om vi kikker oss litt tilbake på de medarbeiderundersøkelsene som er gjennomført de siste årene, Arbeidstilsynets ulike tilsyn og SINTEF sin undersøkelse ang sammenhengen mellom sykefravær og arbeidsforhold blant sykepleiere, er det ufattelig mye å ta tak i.
LES OGSÅ: Blårussen og sykehusene
På de svakes side
Vi behøver klokskap og ledere som ser i riktig retning. Kjære ledere, det er ikke illojalt å stå på de svakes side, som her er pasientene. Det vil innebære i neste omgang at også forholdene for sykepleierne må bli spiselige da det er en varslet krise med snart 6.000 ubesatte sykepleierstillinger.
God og trygg pasientbehandling er forankret i kompetanse og kontinuitet. Helseminister Bent Høie (H) meddelte noen kloke tanker i sin sykehustale denne uken. Han tok utgangspunkt i medarbeiderundersøkelsen ForBedring. Det var oppløftende at vi kan ha forventninger til ham som helseminister også når det gjelder arbeidsforhold.
LES OGSÅ: Kan bli dramatiske kutt på sykehuset: – Vi er veldig bekymret for tilbudet
Jeg har ikke oversikt over forbedringsresultatene på Sykehuset i Vestfold for 2019, men det er lett å sjekke ut om korridorpasienter gjør noe med arbeidsbelastningen og stabiliteten i de seksjoner dette er et problem. Det er å håpe at ledere på alle nivå er interessert nok.