Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fem prosent av befolkninga regner seg som skeiv på en eller annen måte i dag. Det er en marginalisert minoritet som har større sjans for å bli utsatt for vold og overgrep, høyere selvmordsrate og større sjans for dårlig helse enn de andre 95.
Det har skjedd radikale endringer i samfunnet de siste åra. Vi tar i bruk flere kjønnspronomen og kjønn er flytende. Vi klarer å forholde oss til at folk fødes med et biologisk kjønn, kan ha ulike kjønnsuttrykk, ulike kjønnsidentiteter og kan ha en rekke ulike seksuelle legninger. Dessuten kan du mikse og matche kjønnsidentitet, uttrykk og legning i en drøss ulike komboer, og dette er heller ikke konstant. I løpet av livet vil disse ulike delene av identiteten endre seg, og dette er det i ferd med å bli større forståelse og aksept rundt.
Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det smerter meg å si at i enkelte deler av den feministiske bevegelsen blir den skeive kampen sett på som en trussel mot kvinnekamp. Det er mange argumentasjonsrekker og ideer i dette miljøet, men i en ytterliggående tolkning argumenteres det med at hvis kjønn er flytende og det å være kvinne ikke eies av folk med vagina alene, så utraderes kvinnekampen, og kvinneundertrykking vil på en snirklete og teknisk filosofisk måte ikke finnes fordi kjønn er en sosial konstruksjon.
LES OGSÅ: Cathrine (27) og Lucie (27) trodde lenge at de måtte skrinlegge ideen: – På to dager snudde alt
Kjemper samme kamp
8. mars i år, etter markeringa på Torvet i Tønsberg, stifta vi 8. mars-komiteen for Tønsberg. Vi har som formål å markere den internasjonale kvinnedagen i Tønsberg hvert år. På grunn av den nevnte lille delen av kvinnebevelgelsen jeg kjente til, hadde jeg kvinna meg litt opp til dette møtet. Jeg hadde forberedt en liten forsvarstale - til forsvar til den skeive kampen. Jeg hadde forberedt hele argumentasjonsrekka. Kvinnekamp og skeiv kamp er den samme kampen, mot trangsynthet, mot marginalisering og undertrykking. En kamp mot forventninger om hva det vil si å være kvinne (eller mann), og at når man definerer hva det er å være kvinne definerer man hva det er å være mann. Og ideen om at kjønn er flytende ikke egentlig er i konflikt med undertrykking av kvinner - snarere tvert i mot.
Det er en kamp mot akkurat det samme filosofiske grunnproblemet. At jeg selv vil definere hvordan jeg vil uttrykke meg, at jeg ikke skal kunne krenkes på grunn av at jeg har en vagina, at jeg ikke skal nedprioriteres i forskning, helsevesen, få lavere lønn og dårligere rettssikkerhet på grunn av en fossil og idiotisk struktur. Akkurat samme kamp som den skeive kampen. Jeg var klar til å si til 8. mars-komiteen at om ikke jeg kunne lede arbeidet med dette som premiss, måtte de finne en annen leder.
LES OGSÅ: Sa ja til Pride-flagging
Solidaritet
Gleden min var stor da jeg så en gigantisk parole fra ungdommen sjøl - Ingen er fri før alle er fri. En solidarisk feministisk og skeiv parole. Dekorert med regnbuer hele veien. Og da vi hadde stiftelsesmøtet var bestillingen klar! Vi skal være en interseksjonell 8. mars-komité, og alle som sympatiserer med kvinnekampen er velkommen inn i vårt arbeid. I andre byer har man rota seg inn i en voldsomt komplisert og totalt konstruert diskusjon om hvem som kan delta i arbeidet. Skal man være kvinne biologisk, skal man føle seg som kvinne for å være med? Tønsbergs feminister kan få ha vagina eller ikke, føle seg som kvinne eller ikke, føle seg som kvinne og ombestemme seg, elske menn og kvinner - så lenge de anerkjenner at kampen for kvinners rettigheter fortsatt må kjempes. (Så er vi også uvanlig breit sammensatt - men det skal jeg komme tilbake til seinere)
Med dette bakteppet gleder meg ekstra til å gå i pride-parade i Tønsberg på lørdag 4. juni fordi jeg kan gjøre det offisielt som leder av Tønsbergs 8. mars-komité. Og jeg håper på å se alle mine feministiske venner der! Feminister og skeive - skulder ved skulder. Ingen er fri før alle er fri!