Kjærlighetens vei

STARTER SØNDAG: Selv fasteaksjonen skal ikke måles bare i tall. Vår verden forandres innenfra, i dypet av den kjærligheten som Gud elsker alle mennesker med, skriver sogneprest Jan Terje Christoffersen i Tønsberg Domkirke.

STARTER SØNDAG: Selv fasteaksjonen skal ikke måles bare i tall. Vår verden forandres innenfra, i dypet av den kjærligheten som Gud elsker alle mennesker med, skriver sogneprest Jan Terje Christoffersen i Tønsberg Domkirke. Foto:

Av

«Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle».

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Søndag morgen leses disse ordene i gudstjenester landet over. Det er fastelavnssøndag og ordene fra Paulus om kjærlighetens vei setter tonen. «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt».

Det er ikke tilfeldig at det er disse ordene som tar oss med inn i fasten. Tekstene og tradisjonene som knytter seg til fastetiden etterlater lett et inntrykk om at fastetiden er en slags åndelig triatlon for de mest iherdige i trosklassen, for å låne en formulering av den svenske forfatteren og pastoren, Peter Halldorf. Det er å bomme på målet, for å sitere en annen kjent kirkelig autoritet. I fasten følger vi Jesus på veien opp mot Jerusalem for å lide og dø. Å etterlate et inntrykk av at disse dagene handler om hva vi selv presterer og lykkes med, er det motsatt av hva fasten handler om.

Fasten handler om å trenge dypere ned i erkjennelsen av hva Gud har gjort for oss. Veien opp til Jerusalem var kjærlighetens vei. Og dette er det Paulus ønsker å formidle i kapittelet som åpner med ordene «Jeg vil vise dere den vei som er den aller beste: Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle».

Dette er også overskrift over Kirkens Nødhjelps fasteaksjon som innledes søndag og som kulminerer med bøsseinnsamlingen siste tirsdagen i mars. Sju lys tennes gjennom fastetidens gudstjenester. Som en opptakt tennes i morgen lyset for kjærligheten. Bønnen som ledsager lystenningen angir retningen for ukene som ligger foran oss: «La oss ikke bli for selvopptatte, men hjelp oss så vi retter blikket utover og se de mange som trenger Din kjærlighet».

Kirkens Nødhjelp ble etablert i 1947 for å avhjelpe nøden i etterkrigstidens Tyskland. Ingen ville den gangen tro at denne lille aksjonen skulle vokse til å bli en av Nordens største hjelpeorganisasjoner med støtte i store deler av norsk kirkeliv. I dag er Kirkens Nødhjelp tilknyttet ACT Alliance (Action by Churches Together), med virksomhet i 130 land verden over. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon alene samler årlig inn over 30 millioner kroner.

Det er oppmuntrende å se at det nytter å bry seg. Det er fint å lese at Søndre Slagen menighet her i Tønsberg er blant de ti menighetene i landet som bidrar mest til fasteaksjonen. Kjekt er det også å tenke på at lederen av KNs ungdomsorganisasjon, Changemaker, er fra Solvang og Tønsberg og heter Embla Regine Mathisen. Changemaker arbeider ikke minst for at vi skal se sammenhengen mellom klimaendringer og økte flyktningestrømmer. De unge krever endring.

Men selv fasteaksjonen skal ikke måles bare i tall. Vår verden forandres innenfra, i dypet av den kjærligheten som Gud elsker alle mennesker med. «Jeg skal vise dere den vei som er den aller beste», skrev Paulus. Jesus viste oss kjærlighetens vei.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken