Det som går igjen i mange av innleggene er at det er mangel på demokratisk forankring. Ordet «politikk»stammer fra det greske ordet politikos, og handler om å fordele byrder og goder i et samfunn ved bruk av makt.

I «makt» ligger det at noen tar avgjørelser som på den ene siden skal tjene noen hensyn, mens andre hensyn må vike. I et byutviklingsperspektiv vil det være sånn at politikere og kommuneadministrasjonen må vektlegge enkelte ting for å oppnå en større helhet. Vi har motstridende hensyn når det gjelder arealbruk, fortetting, høyder, nedbygging av landbruks-, natur- og friluftsområder osv. Faktum er at Tønsberg, som noen av de mest utagerende skribentene i både kommentarfelt og spalter mener er ødelagt, er et av de mest populære områdene i landet å flytte til. Det er både hyggelig og ønskelig, men det spisser også de motsetningene jeg nevnte tidligere.

Mange av innleggene bærer preg av å putte hodet i sanden og overse at det vil kreve endringer og utvikling hvis vi skal løse fremtidens behov. Alternativet er å trekke opp stigen og si at her er det fullt.

LES OGSÅ: På høy tid at byens myndigheter tar fortvilelsen på alvor

Når det til stadighet blir hevdet at demokratiet er truet, uten noen annen begrunnelse enn at «jeg selv og de som mener det samme som meg ikke har fått det som vi vil» er det kun med på å skape en historie som ikke har rot i virkeligheten. Faktum er at det i svært få saker, om noen, ikke er delte meninger om hva som er den beste løsningen. At løsningen ikke blir den som man fra et synspunkt mener er den beste, betyr ikke at løsningen er udemokratisk.

Det ville vært mer tvilsomt dersom de som lager mest støy, var de som fikk viljen sin i saker der et flertall av de valgte ombudspersonene i kommunen har en annen løsning som de mener gagner kommunen best.

LES OGSÅ: Ordføreren svikter sitt samfunnsansvar i byutviklingssaken

Skyter i alle retninger

Tønsbergs demokrati er i dag basert på 49 innvalgte representanter. Når det hevdes flere steder at «politikerne er i lomma i på utbyggerne», er det en rimelig heftig påstand gitt det store antallet og den brede sammensetningen av partier. Det er brede prosesser i alle partier forut for saksbehandling i politiske utvalg og kommunestyre. Fra Høyre, som jeg kjenner fra innsiden, kan jeg forsikre at det foregår heftige debatter i enkeltsaker, og det er ingen låsing av gruppen av hva de skal mene i enkeltsaker, dersom det ikke strider med programmet vi har gått til valg på.

Både utbyggere, privatpersoner og foreninger inviterer seg selv inn i gruppemøter for å opplyse deres saker. Jeg har aldri opplevd at vi har nektet noen å slippe til med sitt syn. Felles for de som inviterer seg selv til partiene sine gruppemøter, er at de ønsker å opplyse saken sett fra sitt synspunkt, og uten unntak opplever jeg dette som konstruktive innspill fra høflige mennesker uansett hvilken vei de føler at saken går. Det er vel nettopp det også kommunikasjonsmannen Bjørn B. Jacobsen har som essens i sitt første innlegg, når han beskriver hvordan Lene K. Kjølner og Paul Grøtvedt egentlig fjerner seg fra muligheten til å påvirke realpolitikken, når det skytes i alle retninger.

LES OGSÅ: Hvorfor tror Grøtvedt og Kjølner at verden bygges med sinne og leggspark?

Hyggelige og redelige

Forut for mange byggesaker er jeg, og flere med meg, ute på private befaringer. Det for å danne oss et helhetlig inntrykk av sakene utover det som beskrives i den kommunale saken. De diskusjonene vi har internt i partiet, og den kunnskapen vi har skaffet oss om saken underveis, videreføres i stor grad i den politiske behandlingen i både fagutvalg og i selve kommunestyret før endelige vedtak fattes.

Selv om jeg er i opposisjon og ofte opplever at saker ikke går i den retningen jeg ønsker, respekterer jeg fullt ut det demokratiske i prosessen. Jeg kjente ingen utbyggere personlig før jeg gikk inn i politikken, men jeg kjente mange håndverkere, anleggsarbeidere og andre i utførende yrker. De er også en del av dem som nyter godt av at vi er en populær by både å flytte til og å utvikle eiendommer i. Etter snart elleve år i utvalg for plan og bygg og kommunestyret, både i gamle Re og nå Tønsberg, har jeg selvfølgelig blitt kjent med noen av dem som utvikler både bygdene og byen vår. Jeg har med få unntak oppfattet dem som både hyggelige og redelige.

LES OGSÅ: Jeg er stolt over at Tønsberg-politikerne er fremoverlente

Jeg ønsker meg et debattklima der vi respekterer de rollene vi har, og at man ikke «demoniserer» de vi er avhengige av for å møte Tønsbergs behov i fremtiden. Det er gjennom partiene demokratiet sikres og utvikles, ikke på sosiale medier. De som skal representere partiene, må stille seg i en posisjon der andre i partiet gjennom nominasjonskomiteen fremmer dem som kandidater. Dette arbeidet er allerede i gang for kommende periode i flere av partiene. En av de viktigste egenskapene de bør ha, er å respektere at det finnes andre meninger og at de fleste løsninger er kompromisser. Det, kombinert med vanlig høflighet og respekt for andre mennesker, er et godt utgangspunkt.