Ansiktsvaser i friske vårfarger ønsker kundene velkommen i butikken med skjelmske smil. De er alle nytolkninger av gamle unike figurvaser, som ble produsert av den verdensberømte danske keramiker og maler Bjørn Wiinblad (1918-2006).

I hyllene lengre fremme, står en rekke boller med et lett gjenkjennelig mønster. De originale stripete emaljeskåler, designet av Grethe Prytz Kittelsen (1917-2010), ble så stor en suksess på 50- og 60-tallet, at Jernværket Cathrineholm ved Halden hadde vanskeligheter med å følge opp etterspørselen. Etter suksessen stoppet, og fabrikken stengte i 1971, kjøpte danske Imerco i 2016 varemerket Cathrineholm. Og samme året, relanserte de emaljebollene, nå med navnet «Stripes-kolleksjonen».

En liten ape til 6000 kroner

Det ikoniske «Lotus»-mønsteret, tegnet av Arne Clausen i 1963, var også flittig brukt i Kittelsens produksjon. Faktisk ble det solgt hele 150.000 (!) ulike lotus-deler i 1964, som i dag har blitt verdifulle og ettertraktede samleobjekter.

Nå preger mønstret i stedet en kolleksjon av keramikkskåler, fremstillet i utlandet for det danske firma Lucie Kaas.

Masseproduserte serier av relanserte gamle klassikere tar en stor del av plassen i interiørbutikkene. Og det er ikke uten grunn. Designene har allerede oppnådd ikonstatus, og dermed bevist, at de både er ettertraktet og salgbare.

Er du den heldige eier av en liten Kay Bojesen ape fra 50-tallet, selges denne i dag for cirka 5-6000 kroner. Det er også mulig å kjøpe en relansert versjon av apen for cirka 860 kroner fra danske Rosendahl A/S. I 1991 kjøpte Erik Rosendahl rettighetene til alle Kay Bojesens tredesign, og sikret dermed den fortsatte produksjonen av folkekjære figurer som gardisten, elefanten og teaktre-apen med den lyse magen.

Ikonisk design gir høye priser

Den ikoniske hvite Lyngby-vasen, med stramme linjer og loddrette riller, satte i 50- og 60-tallet sitt preg på designhistorien. Den var en del av sortimentet fra Porcelænsfabrikken Danmark, også kjent som Lyngby Porcelæn. I 1969 stengte fabrikken. Men i 2012 gjenoppstod merket Lyngby Porcelæn igjen, og den kjente vasen ble nå relansert under navnet «Lyngby by Hilfling». Samtidig hadde firmaet Karakter også begynt å produsere den samme vasen i Tyskland. Og det førte til stridighet om, hvem av de to selskapene som hadde opphavsretten til designet.

I 2016 kjøpte Rosendahl A/S merket Lyngby Porcelæn, og står nå bak produksjonen av Lyngby-vasene.

I dag kan vi velge og vrake blant et ukjent antall nyfortolkninger og relanseringer av gamle ikoniske designs. Og i noen tilfeller, er prisen på de nyproduserte varer til og med dyrere enn originalene de etterligner.

Det er tankevekkende.

Kanskje går det som i musikkbransjen? Hvor en populær sang blir nyinnspilt og remikset så mange ganger, at vi til slutt har glemt hvordan den opprinnelige versjonen hørtes ut? Jeg elsker historien, tiden, sjelen og omtanken som er lagt i det gamle håndverk. Og vil alltid velge en eldre klassiker, der som regel øker i verdi, fremfor å kjøpe en ny, relansert utgave.

Men vent nå litt: Er de relanserte tingene egentlig ikke også ekte og originale?