Mercedes Geländewagen: En udødelig dinosaur

Artikkelen er over 4 år gammel

Hvorfor betaler folk syvsifrede beløp for en bil som strengt tatt har sett lik ut siden 1979?

DEL

Bilprodusentene mater bilpressen mett av nyheter i alle segmenter og prisklasser for tiden. Slik sett er det en ganske annerledes dag på jobben når vi heiser oss opp i en Mercedes Geländewagen, en bil som har sett lik ut i 37 år.

Jeep Wrangler; Land Rover Freelander. Terrengvognen fra tyske Mercedes er ikke enestående i bilhistorien. Flere modeller har levd stort sett uendrete uhorvelig lenge.

Men en eller annen dag går det over. Land Rovers legendariske modell Defender rullet for siste gang ut fra den britiske bilfabrikken i fjor. Bilen ble introdusert tre år etter at andre verdenskrig var slutt.

Vi har kjørt Defender flere ganger, både på vei og i terreng. Bilen oser av sjel, men selv de verste entusiastene må innrømme at det telefonkiosk-lignende designet er i slekt med kjøreegenskapene. Bilen oser machomann, men er støytete og bråkete å kjøre. I terrenget, derimot. Fremkommeligheten er helt avsindig rå.

LES OGSÅ: Discovery Sport: SUVen med den beste stamtavla

S-klasse

Slik er det med Mercedes Geländewagen også. Men differensialsperrer på begge akslene knuser 80-tallets børstraktor de fleste av sine moderne konkurrenter så snart man passerer den hvite stripa i veikanten. Den kan trekke 3,5 tonn tilhenger, den klatrer og tåler med sitt lave tyngdepunkt mer krengning enn sjåføren.

På veien er den også mye mer komfortabel enn Land Rover Defender. Men skulle vi på europatur i ferien ville vi nok foretrukket en BMW X5, nye Volvo XC90 eller noe annet fra vår tid.

Mercedes Geländewagen bråker litt og er litt stumpete. Samtidig sitter du som en greve i det – tross alt – ganske ålreite inventaret. Setene er gode og kan stilles alle veier, dasjbord og knapper er litt Mercedes S-klasse – hvis du går en generasjon eller to tilbake.

LES OGSÅ: BMW X5 plug in: SUV for korte turer

365 dager i året i Oslo

Forbruk og motorer gjør at terrengvognen fra Mercedes blir forholdsvis kostbar i Norge. Kjøper du bilen for privat bruk bikker du fort millionen. De fleste kjøperne er firmaer som registrerer bilen på grønne skilter. Uten moms kan du få en ny Geländewagen på grønne skilter til litt over 900.000 kroner.

Kliner du til med en AMG65-utgaven på hvite skilter bikker du fort tre millioner kroner. Til gjengjeld får du en tanks som går fra 0-100 på 5,3 sekunder.

Bilen skal ha en toppfart på 230 kilometer i timen. Selv på en bred og rett bane hadde vi bedt aftenbønnen før vi ga gass. Så gode er ikke kjøreegenskapene på vei.

Men lyden fra V8-motoren på 630 hestekrefter er definitivt verdt noen kroner. Dog tilsier forbruket at du bør eie en bensinstasjonskjede eller et oljeselskap. Men har du tre millioner til bil, har du sikkert råd til å fylle tanken.

Inkludert i million-prisen får du for øvrig politikernes velsignelse til å kjøre i Oslo 365 dager i året, selv om CO2-utslippet er på astronomiske 397 gram pr kilometer.

Dieselbilen jeg selv eier, som tilfredsstiller de nye Euro6-kravene til utslipp og avgir 129 gram, må som kjent stå på de mest forurensende dagene.

LES OGSÅ: CO2-utslippet og elbilsalget stuper

– En tilstand

Autocenteret Fjeldstad i Holmestrand har vært forhandler av Mercedes Geländewagen siden 1981, og er faktisk klodens største enkeltforhandler. Da vi leverte testbilen møtte vi en svoren Geländewagen-entusiast i forretningens lokaler. Turbo-gitaristen og ordsmeden har sin syvende terrengvogn fra tyske Mercedes.

– Geländewagen er ingen bil, det er en tilstand, konstaterte artisten med et smil. Gitarkameraten hadde selvsagt også en setning på lur om bilens tilårskomne design.

– Lillebjørn kaller den transformatorkiosken.

Udødelig

For oss som var ungdommer på 80-tallet vil Geländewagen først og fremst stå igjen som en bauta over datidens jappekultur. Dette var bilen Blystad-brødrene ankom Sandefjord i da de forsøkte å raide Anders Jahres gamle forretningsimperium Kosmos.

I dag er den nok oftere sett på byggeplasser, i hytteområder og sammen med jaktvåpen.

Men fortsatt rullet det 20.000 utgaver ut fra fabrikken i Østerrike. De fleste av dem havner i Kina, Japan og Midtøsten. Ikke minst shoppes påkostede spesialutgaver av pengesterke arabiske oljesjeiker, som gladelig svir av norske årslønner på ekstrautstyr som seks hjul eller signalgul lakk.

Selv har vi rullet noen mil i den mest solgte utgaven i Norge i dag, 350 diesel med BlueTec, V6-motor på 240 hestekrefter og et dreiemoment på 560 newtonmeter.

Vi støtter Øystein Sundes dom: Å sitte bak rattet er en tilstand. Bilen ser ganske lik ut som ved introduksjonen i 1979, men har blitt betydelig modernisert inni og under panseret. Allikevel har vi kjørt mer komfortable biler, men vi skjønner hvorfor den fortsatt produseres.

For 3-4 år siden var tyskerne nær en beslutning om å stanse rullebåndet hos østerriske Magna Steyr. Men bilen som fikk sitt gjennomslag i Norge som børstraktor på 80-tallet ruller videre, både på og utenfor veien.

Som Land Rover Defender har den en x-faktor som er vanskelig å beskrive med et annet ord enn sjel.

Artikkeltags