Ja ikke alt, da. Det får være måte på.

Jeg har sett lavmælt engelsk krim, der det skumleste som skjer i hele serien er at etterforskeren åpner lokket på en enslig fryser midt på gulvet i en tomt lagerlokale. Og finner ... ja, du skjønner. Ikke bra. Rimelig skremmende.

Denne artikkelen handler om helt andre ting. Om bra ting som skjer i fryseren.

For to år siden sluttet tørketrommelen min å virke. Den sluttet å gå rundt og begynte å lukte svidd. Det kan ha noe med at jeg ofte åpnet opp døra mens den fortsatt gikk. Jeg vet ikke. Håpet er kanskje at den fortsatt kan fikses, siden den fikk være med på flyttelasset for halvannet år siden. Fortsatt tar den opp plass i garasjen og med dagens strømpriser er det kanskje like greit at den står der den står.

Kom til poenget, tenker du kanskje. Hva har dette med bananis å gjøre? Beklager! Og takk for tålmodigheten.

Som en konsekvens av manglende tørketrommel, begynte jeg å tørke tøyet ute i ti minugrader i fjor vinter. Jada, det går fint. Da frysetørker minusgradene klærne, og klesskapet ender opp med å lukte himmelsk frisk luft. Men det må være skikkelig kaldt! Da jeg i går prøvde meg på litt klestørk i én minusgrad og tåke var det rett og slett ikke like effektivt. Håndklærne ble riktignok halvtørre, men de måtte ettertørkes inne på snora (les: de henger over alle stolene i stua).

Mer om det siden. Eller ikke så veldig mye mer om det siden, altså. Frykt ikke.

Siden jeg nå mangler en tekstlig bro for å komme til banan-isen jeg introduserer i tittelen, går jeg bare rett til den her. I det siste har jeg begynt å forske på ting som kan fryses (dette er den røde tråden i artikkelen) for så å kjøres på maks speed i kjøkkenmaskinen. I fryseren har jeg derfor dette:

  • Posevis med overmodne bananer kuttet i biter
  • Druer som begynner å bli litt slappe
  • Bringebær fra Polen
  • Jordbær fra Spar
  • Plommer fra hagen

Alle disse ingrediensene kan bli til den herligste is helt av seg selv når de kjøres i kjøkkenmaskinen. En håndfull bananer blir til softis (med litt banansmak), men utvider du med en teskje kakao får du rårask sjokoladeis. Sunt er det også. Og tenk at slappe druer får nytt liv som frossen snacks - enten du spiser dem som de er, eller kverner deg en nydelig druesorbet.

Det jeg lurer på nå er om det kunne vært en idé å videreutvikle min nyutviklede entusiasme for minusgrader og frysetørke klesvaska i dypfrysereren. Henge en bluse eller to i trådkurven med laks, eller klype fast seks single sokker og håpe de tørker raskt og er klare til ny dyst på hjemmekontoret i morgen.

Hva tror du?

PS: «Alt blir bedre med bacon» er tittelen på kokeboka historiker Christopher Sjue fra Tønsberg ga ut i 2015.