Selv om vi får inntrykk av det motsatte, er antallet «klimadødsfall» redusert dramatisk de siste 100 årene. Den globale, årlige dødsraten som følge av vær-relaterte ulykker har sunket med nesten 98 prosent – fra 242 per million i 1920 til i underkant av 3 per million i dag.

Mitt poeng er likevel ikke å bagatellisere. Enhver økning er tragisk. På den annen side står holdninger av denne typen i veien for våre muligheter til å redde kloden: Hvis all fare må måles i enheten «klima», går vi glipp av mye.

Den største trusselen er nemlig ikke «klimadødsfall» – det er «tap av natur». Så hvorfor late som om den ytterste konsekvens av at vi ødelegger verden, blir en hump i en sterkt fallende kurve?

---

Det er umulig å beskrive verdens tilstand på noen få linjer, så jeg holder meg til noe jeg vet litt om: Biologisk mangfold.

Hva hadde skjedd, dersom insektene forsvant? Hva om du våkner en morgen, og alt er stille?

Den korte versjonen er at verden raskt hadde gått i stykker. Halvparten av alle fugler er insektetere og hadde sultet i hjel i løpet av dager. Insektenes renovasjon hadde stanset brått – smitte og epidemier hadde herjet. Deretter hadde store deler av matvareproduksjonen stanset opp, mennesker hadde sultet.

Etter hvert hadde konsekvensene blitt mer alvorlige. Insektene har vært dypt integrert i økologien i hundrevis av millioner år, og forsvinner de, faller veggene ut av økosystemene.

Men.. slike beskrivelser blir lett oppfattet som utidig mas. Konsekvensene er umulige å ta innover seg.

Likevel er noe alvorlig i ferd med å skje. Flere forskningsrapporter har de siste årene avslørt at insektene stuper mot utryddelse. Enkelte steder er 80 prosent av dem blitt borte, bare i løpet av et par tiår. Dette er mer og raskere enn i noen av fortidens utryddelseskatastrofer.

Vi må selvfølgelig ta alle de forbehold vi skal med hensyn til nye vitenskapelige oppdagelser. Det finnes forskere som er uenige, og tallene kan komme til å vise seg å være mindre dramatiske. Men slik det ser ut nå, er det grunn til å bli nervøse.

Og – bare for å trekke tråden tilbake til åpningspoenget – insektenes fall har lite med klimaet å gjøre. Og desto mye mer med hvordan vi fysisk har ødelagt naturen.

Øverst på lista over de ting økologer mener er farlig, finner vi habitatødeleggelser, altså alle våre fysiske inngrep i naturen. Dette er det jeg har terpet på i denne spalten i flere år nå: Hvert bidige lille skogholt som politikere og investorer på død og liv skal «realisere» – hver eneste lille villa, hver eneste lille hytte, hver bekk som tørrlegges, hver sivskog som omgjøres til sykkelsti, hver hekk som kuttes, hver veikant som klippes – hver eneste lille «brygge» og «terrasse» investorene får smilt igjennom i «natur som ikke brukes til noe». Alt dette adderer til den store utgiftsposten «habitatødeleggelse».

Det foregår hele tiden, over hele kloden, og det slutter aldri. Det mest dramatiske er nedhuggingen av tropisk regnskog.

---

Entomologene, insektforskerne har merket nedgangen i mange tiår, men har manglet tall. Da de første kom for noen år siden, var de fra naturvernområder i Tyskland. Der hadde insektbestandene rast med opptil 70 prosent.

Liknende funn er senere gjort i mange andre deler av verden. Det er ikke alle insekter som rammes, fluer, mygg og kakerlakker ser for eksempel ut til å gå fri, men de vi mister, er de mange liker: sommerfugler, bier, biller og så videre.

Det kanskje mest fortvilende er at nedgangen også er registrert i fredete områder. Hvis de ikke er trygge der, hvor i all verden er de trygge, da?

Vi må alltid avslutte på en positiv note: Hva kan vi gjøre?

Du kjenner svaret fra før: Slutt å sprøyte gift. Skru opp robotklipperen til sitt aller høyeste nivå. Slutt med kantklipping langs veiene. Slutt å pynte og frisere absolutt alt du ser rundt deg. Gjør verden vakker, mangfoldig og levelig, også for insektene.