Nå gidder jeg snart ikke skamme meg mer

IKKE ENIG: Jeg har skjønt det nå, jeg skal skamme meg over å være til, skriver Asbjørn Olav Lien.

IKKE ENIG: Jeg har skjønt det nå, jeg skal skamme meg over å være til, skriver Asbjørn Olav Lien. Foto:

Hva er sammenhengen mellom flyturer og truseløse ruteskjørt?

DEL

MeningerFlyskam. Smak på ordet! Jeg går ut fra at dem som flittig bruker ordet – om hva andre burde ha – gjør det med beste vilje. På vegne av klimaet, må vite.

Det treffer meg fint lite. Og så bestiller jeg neste tur, uten snev av skam. Men skammen for at jeg ikke skammer meg streifer tanken. Effekten er oppnådd.

Bare at flyskammen kommer på toppen av skammen jeg formodentlig skal ha for følgende:

Vi har bil, og bruker den når vi har lyst eller må. Det betyr at den kan stå parkert flere uker i strekk.

Vi holder huset varmt om vinteren. Stort sett med ved, men også med strøm. Denne strømmen kunne vært solgt til Tyskland, som kunne redusert kraftproduksjonen med brunkull, som er noe av det verste som finnes for klimaet.

Vi har nok klær. Nesten ingen av dem kommer fra andre steder enn et billig produksjonsland i Asia, transportert til Norge med lasteskip.

Som antakelig er det mest forurensende som finnes.

Og vi har nok «ting». Huset er overfylt. Mye er selvsagt kommet til Norge med disse lasteskipene.

Vi velter oss rett og slett i materiell velstand. Lyst på, eller trenger ny TV – det er bare å kjøpe. Made in Japan, kanskje.

Men vi bor nå en gang i Norge, og vel vitende om at kloden for lengst hadde kollapset om resten av verden la seg på vår levestandard (og våre klimaforurensende utslipp) kommer vi ikke unna en hel del velbegrunnet skam av den grunn. Med mindre vi flyttet til en øde øy og levde resten av våre dager iført bastskjørt, og spiste kokos til frokost, lunsj og middag.

Selvsagt er det siste jeg her skriver bare tull. Selvsagt har vi, som du, mye å gå på for å redusere karbonavtrykket vårt. Men – er vi villige til å betale det mangedobbelte for vaskemaskinen, fordi den skal lages i Norge, og ha kortreist vei til vaskerommet vårt? (Husk, det er varetransporten på kjøl som er synderen, utslippene fra den samlede flyparken i verden er nesten ikke målbar sammenlignet med miljøødeleggelsene som stiger til værs fra tungoljemaskinene på skip).

Om vi virkelig tar inn over oss disse realitetene, at det er velstandssamfunnet, de rimelige TV-ene, klærne, datamaskinene som gjør at du kommer trygt fram med flyet, flyturen du har betalt med penger fra din digitale bankkonto, fløyet av en pilot som kan jobben sin fordi han har fått trening i en simulator, en pilot som ser fordi en øyekirurg kunne laserkorrigere synet hans med en maskin som har deler laget i flere land, utviklet av forskere som konstant er på reisefot for å øke kunnskapsnivået på all verdens universiteter – alt som får velstandssamfunnet til å rulle og gå ganske knirkefritt – nei, jeg orker ikke skamme meg over bilturen vi bruker ferien til.

Men jeg har skjønt det nå, jeg skal skamme meg over å være til.

Det er nesten religiøse overtoner i budskapet. Min egentlige frykt er at du og jeg til slutt blir så lei av å bli generelt skambelagt, at vi gir blaffen i klodens klimakollaps, og blir klimaskeptikere av ren og skjær egoisme. Eller enda verre, bare lukker ører og øyne og går til bunns med flagget til topps; nei, jeg vil ikke gå ned i levestandard.

Men noen har interesse av at det meste vi er og gjør skal være skambelagt. Men jeg får ikke tak i hva de egentlig vil, siden jeg sjelden og aldri hører dem snakke om lasteskipene og brunkullkraftverkene. Men hvor ofte jeg vasker underbuksa mi, eller spiser kjøtt, det har de sterke meninger om.

Så med verdens beste samvittighet pakker jeg sju nyvaskede boksere i kofferten og tar en flytur til varmere strøk, minst én gang i løpet av det nærmeste året. Skamløs som jeg er.

Iført kilt ville jeg bare kjent på skam.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags