Når et forhold tar slutt

Tone Finsrud

Tone Finsrud Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Kjære, visst er det rart å skulle gå videre uten deg. 13 år har vi hatt sammen.

DEL

MeningerDet har vært tøffe tak innimellom, men det har jammen vært mye moro også. Jeg innrømmer at det har vært tider da du har irritert meg. Andre ganger har det vært som du har tømt meg for krefter. Men vi begynner liksom på ny frisk hver morgen likevel. Aller mest har det vært stas å være din. Jeg må medgi at det er veldig rart at det ikke skal være sånn lenger.

Før påske logger jeg meg av hos deg for siste gang.

Jeg husker fortsatt hvor lykkelig og stolt jeg var da jeg kunne underskrive pakten som formaliserte vårt forhold. Da hadde jeg vimsa rundt deg i flere år allerede, og vårt forhold hadde vært litt til og fra. Jeg kjente deg, og du kjente meg, og så kom anledningen. Jeg søkte, og du slo til. Endelig skulle jeg være fast hos deg. Jeg begynte, full av arbeidslyst og gode ideer.

Adgangskort og passord lå klar til meg den dagen jeg begynte for 13 år siden. Måneden etter kom lønn på kontoen.

Siden har du sørget for mat på bordet og tak over hodet for meg og mine. Du har stått ved min side mens barna mine vokste opp, mens jeg pusset opp hus, skilte meg, og når jeg etablerte meg på nytt igjen. I alle disse årene har du vært en fast holdepunkt.

Til gjengjeld har jeg forsynt deg med historier. Det har blitt litt av hvert opp gjennom årene: Noen morsomme historier, noen rare. Noen lange, noen korte. Noen, om jeg skal si det selv, ganske gode. Noen viktige og noen kanskje ikke fullt så viktige. Noen av historiene fått god respons, sågar applaus. Noen historier har gjort at folk har blitt irriterte, til og med rasende. Såpass har vi tålt, du og jeg.

Nå ligger det snart et annet adgangskort og venter på meg, litt lenger ned i gata.

For jeg har funnet meg en annen. Dette er alvor. Jeg gleder meg til nye utfordringer, nye kolleger, nye oppgaver. Selv om jeg kommer til å savne alle de flotte folka som hører til under dine vinger.

Sant å si så tar du oppbruddet med fatning. Det er meg dette er uvant for, mer enn deg, egentlig. Etter hvert har du blitt ganske vant med at folk forsvinner ut gjennom dørene her. Du serverer marsipankake, overrekker blomster og ønsker dem lykke til videre. Snart er det min tur.

Kjære Tønsbergs Blad – takk for laget. Det har vært en fornøyelse.

Artikkeltags