Påtroppende kommunestyrer skal de neste ukene legge planer for hvordan miljøarbeidet skal foregå de kommende årene. De nyvalgte politikerne har påtatt seg et stort ansvar. Kommunene må forebygge for å tilpasse seg et klima i endring.

Klimarisiko

Sammenhengen mellom sikkerhet og klima har lenge vært kjent. På verdensbasis anses klimaendringer av FNs klimapanel m.fl. som en av vår tids største trusler. Eurobarometer rangerer nå klima som risikofaktor nr. to, og FN går mot utnevnelsen av en spesialrepresentant for klima og sikkerhet. Den økte klimarisikoen gjelder også fremtidens Vestfold og Telemark.

Norsk Klimaservicesenter anslår økt behov for tilpasning til kraftig nedbør og problemer med overvann; havnivåstigning og stormflo; endringer i flomforhold og flomstørrelser. Faren for jord- og flomskred øker i takt med nedbørmengdene, og erosjon som følge av kraftig nedbør kan utløse flere kvikkleireskred.

Ifølge Norsk naturskadepool ble det dekket 5345 naturskader i Vestfold og Telemark i perioden fra 2009 frem til i dag. Dette utgjør et beløp på 331,2 millioner kroner. Fjorårets avlingsskader i landbruket hadde en prislapp på 259,1 millioner kroner alene. I tillegg kommer skader på offentlig infrastruktur (f.eks. vei- bru- og havneanlegg), og følgeskader som overvann, nedbør og isgang. I dag brukes 97 % av disse midlene på reparering og kun 3 % på forebygging. Tallene forteller oss at vi ikke er godt nok tilpasset klimaet vi lever i.

Les også

Vinden gjorde det vått mange steder

Ansvarsrisiko

I likhet med beredskap- er klimatilpasning i stor grad et kommunalt ansvar. Kommunen har ansvaret for arealplanlegging, vann og avløp, beredskap og krisehåndtering. Kommuner som tillater bygging i utsatte områder mot bedre vitende, står i dag i fare for å bli saksøkt av forsikringsselskap gjennom regresskrav med påstand om at kommunen som planmyndighet har opptrådt uaktsomt ifm. byggetillatelsen. Selv om søksmålet ikke skulle vinne frem, som eksempelet fra Kvam viste (2011) vil det få negative konsekvenser for kommunen i form av tidsbruk, juridiske utgifter og omdømmetap.
Ifølge senter for klimaforskning, CICERO, har bare halvparten av landets kommuner fattet et politisk vedtak om at klimatilpasning skal arbeides med. Kun 12 % av kommune har engasjert personell i klimasaken, mens 27 % har øremerket midler.

Les også

Hyttenaboer forstår ikke hvordan kommunen kan si ja til ny vei: – Naturen blir rasert hvis planene gjennomføres

Det handler trolig verken om klimafornektelse eller klimaforglemmelse. I samme undersøkelse oppgir 97 % av kommunene at de forventer å bli påvirket av klimaendringer og ekstremvær i tiden fremover. Erkjennelsen er der, mens avsatte ressurser for å ta nødvendige grep gjenstår. Klimasaken er i hardt vær under en knallhard prioritering av lovpålagte oppgaver, som eldreomsorg, skoler, barnehager etc.

Klimaarven etter valget

For å bygge trygge og robuste samfunn, er ikke god arealplanlegging og en riktig dimensjonert VA-standard den eneste løsningen. Et klimatilpasset samfunn tar også en vurdering av næringsutvikling, attraktivitet, bosettingsstrategier og fremtidig næringsgrunnlag. For lokalpolitikerne i Vestfold og Telemark blir det derfor en viktig oppgave å sørge for at alle beslutninger som fattes tar hensyn til at klimaet er i forandring.
Kommunale planstrategier, arealdeler, samfunnsplaner og budsjetter som utarbeides og vedtas nå, legger premisser for klimaarbeidet i tiår fremover. Det er grunnen til at statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (2018) fastslår at «kommunal og regional planstrategi skal omtale behovet for oppdatering av eksisterende eller utarbeiding av nye planer, i lys av forventede klimaendringer og tidligere uønskede naturhendelser».

Klimaberedskap?

Beredskap handler ikke bare om å håndtere krisen når den oppstår, men også om å forebygge at den inntreffer. Den mest effektive måten å møte klimaendringene på, er gjennom god planlegging og forebygging, ikke utelukkende beredskap. For kommunen innebærer det både en vurdering av fremtidige arealstrategier, og en vurdering av hvorvidt vedtatte planer og allerede utbygde arealer står seg mot en fremtid med store og alvorlige klimaendringer. En nøkkel kan være å kombinere det beste fra både beredskaps- og klimaarbeidet: La kommunens helhetlige ROS-analyse bli et kunnskapsgrunnlag for øvrige planprosesser i kommunal regi!