Freddie og gjengen i Drammenshallen

QUEEN: Gjorde stort inntrykk på Rune Jensen.

QUEEN: Gjorde stort inntrykk på Rune Jensen. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

I en artikkelserie utfordrer vi forskjellige folk til å fortelle om sin første konsertopplevelse.

DEL

Mitt første konsertminne

RUNE JENSEN
musiker

For en stund siden, da jeg var ung, fikk jeg lov til å sitte i stua hjemme og spille bass og trommer til platene mine.

Mamma og pappa holdt ut alt. Led Zeppelin, 10CC, Frank Zappa. Det var bare en eneste låt jeg ble nektet å spille. Det var «Sheer Heart Attack» med Queen. Jeg skjønte fatter'n, det var på grunn av de høyfrekvente lydene som kom et stykke uti låten ... og jeg som hadde gledet meg til å spille med på den fantastiske trommeovergangen til Roger Taylor. Dette var på slutten av 70-tallet.

Musiker Rune Jensen.

Musiker Rune Jensen. Foto:

Queen spilte «Sheer Heart Attack» som ekstranummer i Drammenshallen i 1982. Jeg var der.

Det var selvfølgelig en blanding av å bli slått i bakken og følelsen av å bli løftet oppunder taket. Fra første låt. Ja, lenge før konserten startet. Jeg hadde lest aviser som fortalte at Brian May spilte på tolv (12) Vox-forsterkere som var koblet sammen, at Freddie Mercury var i toppform, og at de hadde et lys-show av en annen verden.

Jeg gikk fra jernbanestasjonen og nærmet meg konserthallen. Jeg måtte bort til østveggen ved sceneinngangen, for å sjekke om turnébussene sto der. Var Queen virkelig her? I samme by som meg? Det var de.

Jeg husker ikke hva som var første låt, men jeg husker at jeg telte hvor mange forsterkere Brian May hadde på scenen. Ganske riktig. Pent plassert ved siden av hverandre i to rader. Jeg vet ikke om alle tolv var slått på, men gitaren hans fylte hele Drammenshallen. Fantastisk.

Freddie hadde ingen problemer med å trenge igjennom lydmuren til Brian. Jeg har ikke opplevd, verken før eller siden, en stemme med så presist og kontrollert trøkk. Han hadde meg i sin hule hånd, helt fra han småløp inn på scenen med sitt avsagde mikrofonstativ.

I bånn lå Roger Taylor på trommer og John Deacon på bass. Stødig som en gravemaskin og en hjullaster. Hvor ble det av John Deacon, forresten? Jeg mener han er undervurdert som bassist. Håper han ikke har lagt bassen på hylla.

Alle fire hadde hver sin følgespot. De ble styrt av fire menn høyt over scenen. Roger og John hadde egentlig ikke trengt noen følgespot, for Roger satt jo stort sett bak trommene og John sto ganske rolig. John var ikke med på publikumsfrieriet som de tre andre drev med. Han så ut som en sportsfisker som står dønn stille midt i en elv. og venter på napp. Og spiller litt bass mens han venter.

Jeg holdt på å sprekke da ekstralåtene kom. «Sheer Heart Attack», fra gutta som jeg spilte etter i stua hjemme i Parkveien i Holmestrand. «We Will Rock You», fra gutta som lagde den. «We Are The Champions», servert i en forrykende versjon av selveste Queen, som bare sto noen få meter unna meg.

Kan hende det var slaps og sørpe da jeg gikk ut av Drammenshallen etter konserten. Jeg kunne like gjerne vært barbeint. Jeg svevde jo...

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken