Kirsebærlåven i Wotersen

MINNE: En klassisk musikkkonsert på en låve i Wotersen, Tyskland, «vekket» Petter Andersen.

MINNE: En klassisk musikkkonsert på en låve i Wotersen, Tyskland, «vekket» Petter Andersen. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Vi utfordrer folk til å fortelle om sin første konsertopplevelse.

DEL

Mitt første konsertminne

PETTER ANDERSEN
leder av Levende Klassisk

Mitt første konsertminne ligger nok noe innhyllet i glemselens slør en gang i barndommens Oslo. Det kan ha vært en skolekonsert i Universitetets aula en gang i begynnelsen av sekstiårene. Det var nok et aldri så lite sjokk for første gang å høre, og ikke minst å se på ganske nært hold, en operasangerinne i full utfoldelse på fullt volum. Hun het ikke Olga Marie Mikalsen, men hørtes bare slik ut for en helt uforberedt tiåring.

Det noe barduse møtet med klassisk musikk fortapte seg gjennom periodenmed Simon and Garfunkel og Beatles, men interessen for klassisk musikk våknet for alvor på gutterommet hos en klassekamerat hjemme på Lambertseter. Det var de store orkesterverkene av Beethoven, Berlioz og Tsjajkovskij som gjorde inntrykk på en femtenåring som ikke hadde så mye annen kulturell ballast enn den spesielle opplevelsen med nevnte sangerinne.

Til tross for en noe intens periode på syttitallet med musikken til Frank Zappa, beholdt jeg interessen for klassisk musikk. Da det viste seg at Igor Stravinsky og Edgar Varèse var to av forbildene til Zappa, samtidig som han på åttitallet ga ut album med egne komposisjoner med London Symphony Orchestra, ble interessen for klassisk musikk vekket igjen.

Petter Andersen

Petter Andersen

På nittitallet var jeg omsider klar for å prøve meg på konserter med klassisk musikk. Det var stort sett en skuffelse. Formelle og upersonlige konserter der det knapt ble sagt et ord, eller kirkekonserter med kollekt føltes nokså fremmed for en som verken er kristen eller har særlig mye til overs for religion.

Noe lenger sør så det annerledes ut. Schleswig-Holstein Musikfestival i Nord-Tyskland arrangerer konserter i ulike formater, inkludert «Musikfest auf dem Lande». Det er uformelle konserter med klassisk musikk i idylliske omgivelser i frukthaller, låver og fjøs, men alltid med høy kvalitet og med sedvanlig tysk vennlighet og gjestfrihet som ramme rundt arrangementet.

En sommer på begynnelsen av 2000-tallet opplevde jeg en slik konsert på låven hos en kirsebærbonde i Wotersen, litt sør for Lübeck. Det ble en tankevekker. Det var altså mulig å fremføre klassisk musikk på høyt nivå i en profesjonell, men likevel uformell, vennlig og inkluderende ramme.

Jeg hadde hørt rykter om noe lignende ikke så langt fra Tønsberg, men hadde aldri somlet meg til å ta turen til Risør, før jeg gjorde alvor av det sommeren 2002. Det ble en avgjørende opplevelse. Her satt publikum nesten oppå hverandre og svettet i sommervarmen med musikere av verdensformat omtrent på fanget og fikk oppleve klassisk musikk på høyt, internasjonalt nivå. Det var både to og tre konserter hver dag og ofte antydninger til kamp om plassene.

De neste somrene ble tilbrakt i Risør og inspirasjonen derfra gjorde at noen av oss bestemte seg for å forsøke å få til et par konserter med klassisk musikk riktignok i noe beskjedent format i Tønsberg ved årsskiftet 2004/2005.

Nesten 200 konserter senere kan Levende klassisk høsten 2015 invitere til intime konserter à la Risør på Teie hovedgård, men også til store orkesterverk med Oslo Filharmoniske Orkester i et fullsatt Oseberg kulturhus.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken