Kortreist naturstein, Tønsbergitt!

STOLT STEIN: I ringmurene på Slottsfjellet ble det brukt blant andre typer stein og bergarter mye Tønsbergitt. En del av dette ble etterhvert fjernet og benyttet i grunnmurene i flere av byens eldste hus etter at murene på fjellet forfalt, skriver Olaf Mathiassen.

STOLT STEIN: I ringmurene på Slottsfjellet ble det brukt blant andre typer stein og bergarter mye Tønsbergitt. En del av dette ble etterhvert fjernet og benyttet i grunnmurene i flere av byens eldste hus etter at murene på fjellet forfalt, skriver Olaf Mathiassen. Foto:

Av

«Tønsbergitt» en kortreist bergart som på mange måter er glemt!

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Generalsekretæren i Norsk Bergindustri, Anita Hall minner oss om at norsk naturstein er kortreist, noe som i tiden er verdt å tenke på. Vi her i Norge sitter på unike forekomster av naturstein i utallige varianter og farger.

Tønsbergitt er en av dem og er helt unik selv om ikke alle kjenner til det. Wikipedia slår fast at «Tønsbergitt er en rød dypbergart, nær beslektet med blå Larvikitt. Den finnes i Tønsberg og omegn og den mest kjente forekomsten er Slottsfjellet midt i Tønsberg.»

Granitten i og omkring Tønsberg og Larvik er beskrevet av flere kjente geologer og i nyere tid av lokale krefter som sies å være «steingærne». John Oxaal beskrev flere bergarter og kjente forekomster i «Norges geologiske undersøkelse nr. 76» i Kristiania i 1916. Tidlig på 1800 tallet ble Larvikitten kjent og beskrevet i Larvik distriktet. Lite utnyttet ble denne vakre sten glemt i ca. 70–80 år. I 1884 brøt Ferdinand Narvesen for første gang syenitten i nærheten av Fuglevik og forarbeidet den til monumenter. Polerte prøver ble utstill på Liverpoolutstillingen i 1885 og ble belønnet med gullmedalje der. Etter dette har det gått slag i slag, tyske Kessel og Røhl sikret seg flere forekomster og andre firma fulgte etter. Professor Kjerulf ble oppmerksom på den vakre blå Larvikitten ved Viksfjorden noe som førte til at E.A. Gude i 1888 startet brudd på Larvikitten.

Tønsbergitt, den røde syenitten var kjent før Larvikitten og ble tatt ut i små brudd flere steder. Disse bruddene er for lengst nedlagt siden det var lav lønnsomhet og at forekomstene var små i utbredelse. I ringmurene på Slottsfjellet ble det brukt blant andre typer stein og bergarter mye Tønsbergitt. En del av dette ble etterhvert fjernet og benyttet i grunnmurene i flere av byens eldste hus etter at murene på fjellet forfalt.

PÅ Vestre Bolærne og på Jenseskjæret lenger ut i fjorden var det brudd på Tønsbergitt som blant annet ble brukt til å bygge kirken på Husøy. Tønsbergitten fra disse bruddene er stekt røde med flotte fenokrystaller som gir bergarten særpreg. Foruten disse brudd ble det tatt ut Tønsbergitt et par steder på Hvalø og på Nøtterøy. Tønsbergitt har dog funnet atskillig anvendelse i perioder da monumentale bygg ble reist i Kristiania på den tiden. Grunnmuren i Frimurerlogen og Enkekassens bygning består av Tønsbergitt. I eldre tid er Slottets grunnmur oppført av Tønsbergitt fra Bolærene. Flere av de gamle byggene i Oslo har fasader og inngangspartier der Tønsbergitt og Normarkitt setter staselig preg på byggverkene.

Syenittene var variable både i farge og sammensetning ut fra lokaliseringen. Ifølge geologiske nedtegninger og undersøkelser var det tidvis drift på Tønsbergitt på Ormelet på Tjøme og ved Oterbekk på Nøtterøy. På Oterbekk var syenitten noe grønnaktig, grovkrystallisk og hadde et meget vakkert fargespill. På Ramberg på Nøtterøy var det en gang et brudd med lignende syenittvariant.

Forekomstene av den vakre røde syenitt i omgivelsene av Tønsberg hører geologisk til samme område som de allerede beskrevne varianter av Larvikitten. Som følge av at den er noe avvikende i sammensetning og skiller seg sterkt ut i utseende i forhold til Larvikitt har den fått navnet «Tønsbergitt».

«Kortreist» naturstein finnes den dag i dag flere steder i byen vår, det er bare å se seg omkring når man rusler rundt i gatene i sentrum. Kantsteiner i Tønsbergitt er det faktisk en det tilbake av, se på trappene flere steder særlig i Øvregate! Grunnmuren i mange hus i byen av samme bergart. Dette er noe de færreste av byens borgere vet eller tenker på. På byens gamle gravlund er det mange flotte kantsteiner som uten unntak er håndhugget og tilpasset av steinarbeidere. Noe for Tønsbergs befolkning å ta vare på, helt klart på linje med bevaring av hus og særpreget som er i ferd med å falle litt i skyggen av dagens byutvikling.

At kvalitet koster er noe vi vet, men bruker man noe av det man har for hånden tar vi jo vare på særpreget som Tønsbergitten i grunnen er. Grunnlaget for velferd og utvikling er geologien med sin allsidighet som vi i alle tider har utnyttet. Tenk om byens samtlige kirkemodeller kunne stått på naturlige fundament av bergarten Tønsbergitt! Det sies at fargen på bergarten er årsak til at den ikke kan nyttes, den er for lik fargen på modellene! Men må disse fundamentene være firkantet og polert! Kikk litt på Tønsbergitten plassert øverst på Tønsberg Torg! Toppen og kun toppen er polert for å gi oss inntrykket av denne unike bergarten med samme navn som byen vår. Det er så mye vakkert i norsk natur, hvorfor ikke bruke norsk naturstein fra lokale forekomster slik Anita Hall ønsker at vi skal gjøre?

Norsk industri er i endring, nye metoder og teknologi er i utvikling og kortreist naturstein er tilgjengelig i store mengder, så hva venter vi på? Potensialet er der, arbeidsplasser kan skapes, gevinsten er miljøriktig norsk naturstein, Tønsbergitt!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.