Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Jeg hører på en podkast om minimalisme hver uke. Det er to kule karer fra Unaiten som har sagt opp jobbene sine, hoppet av hamsterhjulet og ryddet seg til ro i sjela. De er kule. Jeg er ikke ironisk. De er virkelig kule. De siste ti årene har de opparbeidet seg masse livsvisdom. Visdom det ikke er tvil om at jeg (og kanskje du) virkelig trenger.
De snakker om hvordan tingene kommer i veien for livet. Ting og rot står i veien for gode relasjoner. I veien for god mental helse, for hvile, for læring, for økonomien, for klodens fremtid og for den dype søvnen. For egen regning kan jeg føye til at grenseløst rot av og til utfordrer min egen tålmodighet som mamma.
«Jeg liker å tenke at jeg hadde vært ryddig om jeg bodde alene», sa min kollega i dag.
«Mmm …», mumlet jeg tilbake.
Den tanken har slått meg innimellom. «Det er ungene som roter. Herre jemini, som de roter.» Jeg blir sur. Muggen. Irritert. Ugrei. Mutt.
Er det mulig, liksom?
Jeg vet at det ikke er hele bildet. Det er ikke ungene som gjør at det hoper seg opp i krokene. De bidrar selvsagt. Men hva skal de gjøre da? De har et helt elendig forbilde i sin mor.
Jeg har jo også bodd alene. Mens jeg var voksen. Før jeg fikk barn. Jeg var ikke ryddig da heller. Veldig ofte var det behov for å sette ut en rød varseltrekant i stua. «Obs! Ujevn veibane. Telehiv. Manglende veiskulder. Arbeid pågår!» Hjelpes!
I helgen fikk jeg en melding fra en venninne. Hun er av samme kaliber som meg. Hundre jern i ilden og stadig nye innfall. En sånn som ikke alltid rekker å rydde unna det forrige prosjektet før det neste er i gang. Hun inviterte på kjøttkaker og kålstuing. Før jeg rakk å svare, hadde hun sendt med et bilde hun sikkert har funnet i sosiale medier: «Creative people don't have a Mess. They have ideas lying around everywhere.»
To sekunder etter tikket neste melding inn: «I fired myself from cleaning the house. I didn't like my attitude and I got caught drinking on the job.»
Haha, lo jeg. Og kikket rundt meg i stua. Den som rydder her er åpenbart sagt opp. Det er akutt behov for en episode til fra minimalistgutta.
Det er nok ikke særlig sannsynlig at jeg blir minimalist med det første.
Men kanskje jeg på sikt kan bli en mindremalist?
Tove vil tjene penger på å rydde hjemme hos folk: – Jeg er nok litt ekstrem