Kreftrammede Kari Anne: – Folk må sjekke føflekkene sine

I SKYGGEN: Kari Anne Fevang har føflekkreft med spredning. Når sommersola steker ute, finner hun skyggeplassen i båten.

I SKYGGEN: Kari Anne Fevang har føflekkreft med spredning. Når sommersola steker ute, finner hun skyggeplassen i båten. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Med solfaktor 50, lette klær og skygge nyter Kari Anne Fevang livet, selv om føflekkreften kan ta det fra henne. Nå ber hun alle bruke solvett og sjekke føflekker.

DEL

– I fjor sommer var det veldig vanskelig. Jeg skulle planlegge konfirmasjonen til datteren min, men visste ikke om jeg kom til å få oppleve den.

Kari Anne Fevang (48) fra Tønsberg har føflekkreft med spredning. Hun vet at mindretallet lever etter fem år. Hun håper å være blant de få, men må inntil videre leve på lånt tid og i uvisshet.

Vestfold mest utsatt

Føflekkreft er den kreftformen som øker mest i Norge. For å snu utviklingen må nordmenn endre solvanene og følge med på føflekkene sine (se faktabokser).

Vestfold bekler den lite flatterende føflekkrefttoppen i landet – ingen andre fylker har så høy forekomst. I vårt fylke fikk i gjennomsnitt 68 menn og 61 kvinner diagnosen hvert år mellom 2010 og 2014.

SOLVETT

Over 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium.
Får man for mye UV-stråler på huden, påvirkes pigmentcellene. Man tror at energien i strålene skader DNA-molekylene (arvestoffet) i hudcellene.

Nyt sola – men unngå å bli solbrent:
■ Skygge er den beste beskyttelsen – ta noen pauser fra sola mellom kl 12 og 15.
■ Bruk klær, solhatt og solbriller.
■ Bruk solkrem med minst faktor 15.
■ Unngå solarium – det øker risikoen for føflekkreft.

Kilde: Kreftforeningen.no

Den lille føflekken hudlegen oppdager på Kari Annes rygg for snaue fire år siden, fjernes to dager senere. Hun tenker ikke noe videre over det – gjennom årene har hun tatt flere føflekker.

På en buss besvarer hun telefonen fra fastlegen: Denne føflekken var ondartet. Legene må ta mer av vevet der føflekken satt.

Analysene viser at vevet ikke har noen kreftceller i seg. «Så fint, da er jeg frisk», tenker hun.

Trebarnsmoren kunne ikke tatt mer feil.

– En lumsk sykdom

– Det er en lumsk sykdom, sier Marta Nyakas, overlege ved enhet for utprøvende behandling ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet.     

– Den kan plutselig spre seg, for eksempel via en liten føflekk man fikk for mange år siden. Og det kan bety spredning i indre organer, sier Nyakas.

HVIT: – Jeg foretrekker hvit framfor rød hud, sier Kari Anne Fevang og sprayer på solfakter 50. Hun er verken rød eller brun etter to ukers sydenferie.

HVIT: – Jeg foretrekker hvit framfor rød hud, sier Kari Anne Fevang og sprayer på solfakter 50. Hun er verken rød eller brun etter to ukers sydenferie. Foto:

I mai 2014, halvannet år etter at føflekken ble fjernet, oppdager Kari Anne en kul på ryggen noen centimetre bortenfor arret.

Først tror legene det er en fettkul. Den fjernes og legene ser at den er veldig mørk. Det er ikke bra. En CT-maskin scanner derfor resten av kroppen.

Ferien med døtrene er bestilt, og ved bassengkanten på Gran Canaria får Kari Anne telefonen: Det er tilbakefall av føflekkreften.

– Det var en tøff beskjed å få på ferie med jentene mine.

LES OGSÅ: Karl Erik (18) vant kampen mot kreften: – Jeg fikk livet i gave

Slektning døde

Totalt ble det oppdaget over 2000 nye føflekkrefttilfeller i Norge i 2014, hele 265 flere enn året før. På ti år, fra 2005 til 2014, har antallet føflekkreftilfeller i Norge nesten doblet seg. Det er dramatisk mye.

I 2014 døde 322 nordmenn av denne kreftformen. Én av dem var Kari Annes slektning. Hun ble bare 43 år gammel.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

SJEKK FØFLEKKENE!

■ Føflekkreft synes utenpå, og kan behandles hvis den oppdages tidlig. Kreft kan oppstå i en ny føflekk eller en du har fra før.
■ Følg med og oppsøk lege hvis en føflekk vokser eller endrer form, endrer farge (spesielt til svart), klør eller blør eller danner et sår som ikke vil gro.

Bruk ABCDE-regelen:
A: Asymmetri. Er føflekken asymmetrisk og uregelmessig?
B: Begrensning. Har føflekken uregelmessig begrensning mot huden?
C: Kulør/farge. Har føflekken flere fargevariasjoner? Malignt melanom vil ofte være svart eller ha svarte partier.
D: Diameter. Er føflekken over 6 millimeter i diameter?
E: Endring. En ny føflekk, eller en føflekk som forandrer størrelse, tykkelse, form eller farge.

Kilde: Kreftforeningen

Foto:

Foto:

Det er viktig både å unngå sjokksoling, bruke solbeskyttelse og følge med på føflekkene på kroppen.

Det er viktig både å unngå sjokksoling, bruke solbeskyttelse og følge med på føflekkene på kroppen. Foto:

Samtidig med at slektningen dør, er Kari Anne i gang med sin egen kamp høsten 2014. Nye undersøkelser og enda en operasjon på ryggen. Legene finner ikke flere kreftceller.

Igjen tror hun at hun er frisk.

Igjen tar hun feil.

«Du blir aldri frisk»

På den ordinære tremånederskontrollen rett før jul 2014 er Kari Anne helt uforberedt på legens beskjed: Kreften har nå spredt seg til lever, lunger og andre steder i bløtvevet.

Legen sier mye under samtalen, men det eneste Kari Anne husker i ettertid, er: «Du blir aldri frisk».

Noen uker senere er hun med i en studie med en helt ny medisin (som ifølge Kari Anne nå er godkjent) og får såkalt immunterapi. Det er medisin som stimulerer kroppens eget immunforsvar til å drepe kreftcellene.

– Uten immunterapi var gjennomsnittlig levetid ni måneder på det sykdomsstadiet jeg hadde på nyåret 2015. Altså hadde jeg garantert vært død nå om jeg ikke hadde fått immunterapi, slår 48-åringen fast.

LES OGSÅ: Carsten fikk kreftbeskjed på gangen

Gjør innsats for andre

Kari Anne fikk oppleve eldstedatterens konfirmasjon i mai i år. Tross noen sene bivirkninger har hun det ganske bra nå. Det siste året har sykdommen hennes vært stabil. Svulstene vokser ikke.

Likevel ulmer det i bakhodet: «Mindretallet lever etter fem år» og «Du blir aldri frisk».

– Men jeg prøver å unngå at sykdommen fyller så mye av livet mitt. Derfor gjør jeg to ting som føles godt: Setter pris på hver dag jeg får og gjør en innsats for andre.

(Artikkkelen fortsetter under bildet)

FOREBYGGING: Kari Anne Fevang er glad for hver dag hun får. Hun er opptatt av at andre skal beskytte seg mot skadelige solstråler, samt å sjekke føflekker for å unngå føflekkreft.

FOREBYGGING: Kari Anne Fevang er glad for hver dag hun får. Hun er opptatt av at andre skal beskytte seg mot skadelige solstråler, samt å sjekke føflekker for å unngå føflekkreft. Foto:

Det gjør hun blant annet som aktiv i Føflekkreftforeningen. Kari Anne er opptatt av eget og andres solvett, samt tidlig oppdagelse.

– Folk må sjekke føflekkene sine. Og de må ta kloke valg i sola. Jo flere ganger man blir solbrent, jo større er risikoen for å få føflekkreft. Det unner jeg ingen.

Artikkeltags