Gå til sidens hovedinnhold

Krenking og skam

Et år er snart over, og det er på tide med en liten oppsummering. I tillegg til pandemien som har preget alle, ikke minst oss i kulturlivet, har vel ordene «skam» og «krenket» vært framtredende.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Siden jeg ikke er i politikken lenger, så føler jeg lite skam og blir sjelden krenket, men det er flust av andre som blir grepet av dette. Men det spørs selvsagt i hvilken grad man lar seg krenke. Noen er mer krenkbare enn andre, (personlig forskningsprosjekt). Tåler man ikke et varmt blikk av en kollega, så sitter krenkelsen løst. Mange har latt seg krenke lokalt. Ordføreren, f.eks, som opplever konstruktiv kritikk av vei som krenkende. Ordførerskam er ikke så dumt, hvis man spør enkelte. For ikke å snakke om vegvesenskammen. Den burde kommet litt oftere, bare spør folk i Presterødbakken.

Det er flere andre som burde skamme seg, blant annet de som ville selge lekeplasser til utbyggere. Slagordet «Der barn ler» lot seg med rette krenke. De som sto bak salget av en viss tomt foran en kirke, burde følt Valløskam langt inn i syrbeken.

De som vil bygge høyt ved Presterødkilen bør føle sterkt på utbyggerskammen, men i stedet tyr de til krenkevarianten. Det er lett å sutre som utbygger - forøvrig samme taktikk som ungene i familien har brukt for å få viljen sin. Er det noen som bør føle seg krenket, så er det fuglene som kommer til å krasje i de blanke glassrutene. La oss håpe kommunen er sterke sjeler og ikke må føle på kommune- eller politikerskammen nok en gang. Byvakta er nystiftet, men bør klare å påføre noen og enhver litt skam. Alternativt lar de seg krenke.

De som vil ha bro til Smørberg, bør ifølge noen føle på fastlandsforbindelsesskammen. Noen føler seg nemlig krenket fordi biler skal kjøre på broen. Og tenk på alle som er krenket og egentlig vil ha Vestfjordforbindelsen. Mulig de føler på dårlig-taper-skammen. Men strengt tatt er vel akkurat den forbeholdt Trump.

Arkitektskam burde ha vært mer utbredt. Bare se på alt penger kan bygge, der stil er fraværende. Og, med fare for å krenke en arkitekt, det er merkelig at det er vanskelig å komme inn på arkitektstudiet. De fleste av oss har bygd et legohus eller lagd hus av en skoeske. Legg til tilsynelatende dyre og østeuropeiske materialer og en viss type bil i hagen, så snakker vi harryskam. Og tenk: jeg har jeg ikke engang nevnt personlige bilskilt.

Harry- og arkitektskam går ofte hånd i hånd. For ikke å snakke om vannscooterskam, som også er nær harryskam. Der er det også mye krenkede følelser.

Kulturlivet lar seg også lett krenke, spesielt den selvhøytidelige delen. Den delen som er medlem av de viktigste foreningene, kommer inn under alle stipendordninger og synes «kommersiell» er et skjellsord. Hva skal man kalle det… Kommersskam? Men noen er ikke grepet av skam for det kommersielle, og er man i den ligaen, så kommer man også ofte inn under støtteordninger.

Sangere som får 13 mill. for å dra på juleturné, feks. De føler neppe på solidaritetsskam heller. Føler de juleturnéskam? Tror ikke det. Men støttespillerne deres er krenket. Egentlig er det vel alle småaktørene som kunne ha arrangert titalls konserter med mindre artister som burde følt seg krenket.

Jeg har bestemt meg for én ting, denne julen skal jeg ikke hvert fall ikke føle på hyggeskam. Det er nok av forsøk på å ødelegge for oss livsnytere. Pandemien, selvsagt, og så er det de som vil påføre oss både frilansskam, stuegrisskam. Joggebukseskam og proseccoskam. Kjøttskam, julekakeskam, karamellpuddingskam, jeg skal ikke føle på noe av det. Hver gang sånne ting blir nevnt, skal jeg snu ryggen til, fnyse og si at jeg er krenket. Og så får julenissen heller stå utenfor døren vår og føle seg krenket fordi han må sprite hendene og ta på seg munnbind.

En type skam synes jeg imidlertid mange bør føle på: Rakettskam. Få vekk svineriet fra hagene rundt oss. Og med det klarte jeg sikkert å krenke noen. Moro. Med skam å melde: med litt godvilje kan krenking tas som velment kritikk. Jeg ønsker alle en god og skamløs jul!

Kommentarer til denne saken