Endelig hjemme

Foto:

Av

Det er krevende å være på flyttefot. Å skulle bryte opp fra det kjente og vante, bla gjennom boligannonser og gå på visninger, og hele tiden lure på om man vil trives på det nye stedet. Vil barna finne venner, og vil vi etter hvert kunne føle oss hjemme?

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Mange kjenner seg hjemløse, selv om huset man bor i er aldri så velinnredet og påkostet. Det kan handle om brutte relasjoner eller en følelse av utenforskap i egen familie eller vennekrets, eller en lengsel etter fellesskap og tilhørighet.

Juleevangeliet forteller om en boligsøkende Gud, en Gud som søker fellesskap. Vi får høre at det «var ikke husrom for dem», og derfor ble Guds Sønn født i en stall og svøpt og lagt i en krybbe. Det fortelles også at «han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham». Han fikk en miserabel mottakelse.

Men det er slik Gud gjør sin entré i verden. Han gjør det enkleste rom til et hellig sted. Denne fortellingen har gitt håp og trøst til mange hjemløse og tent lys i mørket for millioner av redde og ensomme mennesker under ulike himmelstrøk.

Det var ikke i kongens palass vismennene fant det nyfødte barnet. Gud var ikke å finne der det kanskje var mest nærliggende å lete. Han kommer til oss som en uventet gjest. I den greske teksten til Johannesevangeliet står det at Ordet «slo opp sitt telt» hos oss.

Om det var denne julen han ble født, måtte vi kanskje lete etter ham i en av de mange flyktningeleirene. I et telt blant de mange millionene som lengter etter en bolig i eget land, eller blant de mange som fortvilet har lagt ut på en farefull ferd mot en ny framtid.

Gjeterne opplevde at himmelens herlighet lyste om dem, og englene forkynte en stor glede for hele folket. En frelser var født, og tegnet var et barn som var svøpt og lå i en krybbe. I en verden fylt av hat og krig og angst og nød, blir Gud en av oss. Han søker fellesskap med oss mennesker akkurat slik vi har det. Med mennesker i uro og på flukt vil Gud dele telt.

Han leter ikke etter pent møblerte hjem, for selv de luneste hjem kan mangle hjertevarme. Også velfylte boliger kan være preget av tomhet. Men Gud ser vår nød og kjenner vår lengsel. Ingen adresse er for dårlig eller for fin for Jesus.

Selv i de enkleste hjem er det plass nok for Gud. Han vil være til stede med lys og varme. Juleevangeliet handler om å tro og ta imot. Min bønn denne julen er at vi alle kan få et lite glimt av dette lyset i vårt eget liv – og at vi kan dele det med hverandre, også med de som føler seg ensomme, hjemløse eller utstøtte.

Velsignet jul!

Foto:


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.