KS er en medlemsorganisasjon for landets kommuner og fylkeskommuner, og i disse dager har de sendt ut et debatthefte til sine medlemmer. En viktig del av heftet er informasjon om hvilke samfunnsendringer som vil påvirke kommunesektoren framover, og hvordan kommunene bør innrette seg etter disse. Debattheftet som KS har sendt til medlemmene, har et oppsiktsvekkende innhold. Først og fremst fordi det signaliserer svært små ambisjoner for utdanningssektoren.

Det første som slår en i øynene er beskrivelser av den demografiske utviklingen, hvor de eldre vil utgjøre en stadig større del av befolkningen, mens barn og unge blir færre. Denne utviklingen er beskrevet uten forbehold og usikkerhetsfaktorer. Konklusjonen er derfor at kommunene bør være opptatt av å rekruttere personell til helsesektoren, men at det ikke er så nøye med skolen.

KS’ bruk av statistikk er lettvint. Dette gjelder for eksempel vektingen av synspunkter fra enkeltkommuner. Antall ansatte i hver kommune står i forhold til antall innbyggere. Og når dette varierer fra noen få hundre til mange hundre tusen, vil neppe en summering av synspunkter hvor hver kommune telles likt, være særlig representativt.

Når det gjelder spørsmålet om rekrutteringsutfordringer, er det også påfallende store forskjeller i resultatet fra spørringer foretatt på oppdrag av KS, og av Utdanningsforbundet. Rektorene melder til oss langt høyere rekrutteringsutfordringer når det gjelder lærere, enn i Ipsos-undersøkelsen til KS. Dette kan handle om at respondentene i sistnevnte undersøkelse ikke har god oversikt, eller at de i mindre grad vektlegger at lærerne må være fullt kvalifiserte. Dette er kanskje ikke så rart, når vi ser hvordan KS feier utfordringer ved lærerrekruttering under teppet.

KS har «beregnet» at behovet for ansatte i skolen blir redusert med 6000 i løpet av de neste 10 årene. Regiondirektører og fylkesledere i KS har i det siste spredd likelydende innlegg i lokalaviser landet rundt. Der hevder de at SSB har beregnet en enda større reduksjon på lengre sikt. Dette representerer en bruk av statistikk som er mer egnet til å skjule sannheten, enn til å vise hva som er den faktiske situasjonen. I begge tilfeller unnlater man å nevne at det i dag gjennomføres mer enn 16 000 årsverk i grunnskolen og videregående skole av ansatte uten lærerutdanning. Ifølge KS vurderer arbeidsgiver mange av disse som kompetente til å undervise. Betyr det at KS og nasjonale myndigheter har helt ulike standarder for hva det betyr å være en kvalifisert lærer?

Etter vårt syn avslører KS en manglende respekt for lærere, læreryrket og den profesjonskompetansen lærere har. Men det verste er kanskje at dette viser en manglende respekt for elevenes rett til god utdanning, og en sviktende forståelse av hva slags utdanningsinstitusjoner et samfunn i endring har behov for.

Lærere skal følge den nye læreplanen og dens «Overordna del». Her kommer samfunnets forventninger til skolen tydelig fram. Men om vi skal følge resonnementet til KS, vil det ikke være rom til å oppfylle særlig mye av forventningene. Det skal nemlig ikke satses på skole.

Å fortsette å la nye generasjoner av elever bli undervist av andre enn lærere, er det stikk motsatte av det landet trenger når flere pensjonister skal leve av verdiskapningen til færre sysselsatte.