– Planen var å bygge et mentalt helsestudio

ÅPNING: Kong Harald (nr to fra høyre) deltok under åpningenav biblioteket, 9. mars 1992. Ellers på bildet (fra venstre):  Biblioteksjef Frode Bakken, styreleder Rolf Storm-Solberg, riksantikvar Øyvind Lunde og ordfører Erik Carlsen.

ÅPNING: Kong Harald (nr to fra høyre) deltok under åpningenav biblioteket, 9. mars 1992. Ellers på bildet (fra venstre): Biblioteksjef Frode Bakken, styreleder Rolf Storm-Solberg, riksantikvar Øyvind Lunde og ordfører Erik Carlsen. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Tønsberg og Nøtterøy bibliotek har nå passert sine første 25 år.

DEL

Det var den 9. mars 1992 at den høytidelige åpningen av det nye Tønsberg og Nøtterøy bibliotek fant sted. Den gangen med selveste Kong Harald som hedersgjest.

– Ved min åpningstale sa jeg blant annet at jeg håpet biblioteket ville bli «En blanding av en kunnskapsbank og et mentalt helsestudio.» Etter min mening er det dette det har blitt, sier Rolf Storm-Solberg, styreleder for biblioteket fra 1992 til 2015.

LES OGSÅ: De færreste kommuner satser på skolebiblioteket – men Tønsberg er i gang

– Noe helt annet

I løpet av den perioden har biblioteket vært igjennom en rivende utvikling. En utvikling få vel kunne se for seg den gang snoren først ble klippet.

– Ja, du verden. Biblioteket i dag er noe meget annerledes enn det det var den gangen, slår han fast.

Den gangen da biblioteket flyttet inn i sitt nåværende lokale, i 1992, var et bibliotek et sted hvor man primært gikk for å låne en bok. Sånn er det ikke lenger.

– Biblioteket har endret seg veldig. Utviklingen har vært fantastisk, må jeg få si. Den gangen måtte man gjerne være stille og ikke gjøre noe av seg ved et bibliotekbesøk. Slik er det ikke lenger.  Viktigst av alt er det etter min mening at biblioteket også har utviklet seg til å bli en betydelig sosial møteplass og arena. Her kan man ikke bare låne bøker. Man kan oppleve en konsert i biblioteket, et foredrag, eller man kan gå dit bare for å treffe andre og ta en kopp kaffe. Jeg pleier å si at det viktigste ikke er hvorfor man benytter seg av at bibliotek, men at man gjør det, fremholder Storm-Solberg.

SPEKTAKULÆRT: Bibliotekesbygningen ble tegnet av Oslo-arkitektene Ivar Lunde og Morten Løseth.

SPEKTAKULÆRT: Bibliotekesbygningen ble tegnet av Oslo-arkitektene Ivar Lunde og Morten Løseth.

LES OGSÅ: Frekk tyv stjal pcen til Eldar inne på biblioteket: – Jeg skulle bare ta en kopp kaffe

– Midlertidig løsning

Den gangen da Storm-Solberg først kom inn i bibliotekets styre, i 1988, var visst tiden overmoden for en ny bibliotekløsning i byen. Forholdene ved lokalene i villa Møllebakken ved Haugar var ikke lenger tilfredsstillende.

– Du vet, da disse lokalene ble tatt i bruk som bibliotek i 1946, var det meningen at løsningen skulle være «midlertidig». Og at en ting er «midlertidig» er aldri noe bra. Mot slutten av 1980-tallet ble det mer og mer klart at løsningen her gikk veldig ut over så vel publikum som de ansatte. Noe måtte gjøres.

Og noe ble gjort. Politiske prosesser ble igangsatt, vedtak fattet og konkurranse om å få tegne det nye biblioteket ble utlyst.

– Det er ingen tilfeldighet at bysten av tidligere ordfører Erik Carlsen er plassert nettopp på utsiden av biblioteket. Uten hans innsats og engasjement, tror jeg neppe det hadde vært mulig å komme i mål med denne saken.

Storm-Solberg nøler heller ikke med å rose de ansatte på biblioteket.

– Jeg er meget stolt over  det samarbeidet med diverse biblioteksjefer og øvrige ansatte, som jeg har fått være med på. Det er de ansatte, dem som er til stede og jobber på biblioteket hver eneste dag, som skal ha æren for å ha formet biblioteket til å bli denne aktive og sosiale møteplassen vi har glede av i dag. Et bibliotek er etter min mening, noe av det viktigste og mest berikende en by kan holde seg med, understreker han.

Og selv om et bibliotek i dag er noe langt annet enn det det var for bare et par tiår siden, tror Storm-Solberg at papirboken alltid vil være det helt sentrale i institusjonens virksomhet.

– Selv om vi opplever en rivende teknologisk utvikling, er jeg sikker på at papirboken aldri kommer til å dø. Ingen har hittil sovnet med en e-bok over ansiktet.

LES OGSÅ: Glem Støperiet, glem Oseberg: – Det er DETTE som er kulturhuset i byen!

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags