«Det gode liv, det lever jeg nå»

1 Øl og fiskesuppe på Brygga smaker ham utmerket. Carl Falck er bereist og har alltid likt å spise ute. 2 Én gang i året tar sønnen Jacob med faren Carl Falck på biltur til hjemtraktene. Her er far og sønn i Øvre Langgate. 3 Bryggegjest Cora Halsan kan ikke tro at denne mannen er 107 år. 4 – Det er hyggelig å være tilbake, sier Falck, ser ut over fjorden og forteller om snekketurene med broren Trygve.

1 Øl og fiskesuppe på Brygga smaker ham utmerket. Carl Falck er bereist og har alltid likt å spise ute. 2 Én gang i året tar sønnen Jacob med faren Carl Falck på biltur til hjemtraktene. Her er far og sønn i Øvre Langgate. 3 Bryggegjest Cora Halsan kan ikke tro at denne mannen er 107 år. 4 – Det er hyggelig å være tilbake, sier Falck, ser ut over fjorden og forteller om snekketurene med broren Trygve.

Artikkelen er over 6 år gammel

Carl Falck (107) tar seg en varm pils på «Bryggen».

DEL

Han har opplevd to kriger, og vært gift i 69 år.
Han har sett en kamerat bli smadret av en tysk bombe på Bolærne, brutt seg inn i et begravelsesbyrå i Horten for å legge restene av denne i en kiste og danset seg gjennom funklende netter i Klub og Ballselskapet Harmonien.
Han har sett strømmen komme på i Bulls gate, levert koks til bestemoren i Øvre Langgate og sett sin mor reise til hovedstaden for å henge med Kristianiabohemen, hun som aller nådigst ville ha radio i hus: «Det ødelegger konversasjonen».
Han har reist til Det Store Amerika for å se hvordan de drev forretninger der som et ledd i Marshallplanen, solgt verdipapirer i Tønsberg Aktietrykkeri noen år før verdien skjøt til himmels, vært administrerende direktør i Norges Grossistforbund og arrestert hjemkomne hvalfangere etter fyllekjøring, høye på blod og penger.
Og det hele startet i Tønsberg.
Carl Wilhelm Andreas Falck er født i 1907, og er Norges eldste mann.
Det ser ikke slik ut. Riktignok går han med stokk, og har den siste tiden brukt rullator. Han hører og ser dårlig, og fikk operert en sprukken tarm da han var 104.
Nå foretrekker han pilsen lunken, og liker at folk snakker høyt og tydelig. Ellers er han tipp topp. Går «ganske fort med rullator», som han sier, er frisk og har det deilig.
– Det gode liv, sier du? Det er i grunnen sånn som jeg har det nå. Jeg har et godt liv. Og føler meg ikke så gammel, i grunnen.
Det var da han for noen år siden gikk gjennom denne tarmoperasjonen og midlertidig fikk være på Majorstuen bo- og behandlingssenter, at han snek seg til et gaveønske til sin 105-årsdag: Fast plass på senteret.
Nå lever han der. Synes det norske velferdssamfunn er «en utmerket innretning» og skryter av Abdel, den marokkanske avdelingslederen han helst kaller oppasser eller butler.
– Han snakker til oss som en kamerat, ikke nedlatende, som om vi var barn, sier Falck.
På dager med fint vær samles beboerne i «den deilige haven». Der snakker Carl med damene.
– Jeg vasser i damer, sier han med et smil – som kjent lever kvinner lengst og det er bare to andre menn på avdelingen.
Nylig ble han avvist i en flørt. En kvinne synes godt om denne Falck, han med den glatte huden, det fornemme språket og de gode historiene. Men hun ble overrasket da hun fikk vite alderen: «Så gamle mannfolk vil jeg ikke ha noe med å gjøre».
Selv var damen nettopp rundet 90.
Historien fortelles med en latter av sønnen Jacob Falck, som har med faren på den årlige bilturen til føde- og oppvekstbyen denne dagen.
– Norges eldste mann i Norges eldste by, det må da være noe? spør 107-åringen da vi møtes. Han har aldri vært glad i TV og radio og det er en stund siden synet tillot ham å lese fem aviser om dagen, men folkeliv har han likt siden reisene til Europas mest storslåtte byer i yngre dager.
– Torsdag var jeg på møte i Rotary, forteller han.
–Er du ofte ute?
– Nei, ikke ofte. Men jeg liker at det skjer noe.
Far og sønn vandrer gjennom gamle trakter.
Carl Falck har riktignok levd sitt voksne liv i Bærum og på Frogner i Oslo. Men han glemmer ikke syrinene i Bulls gate.
– Jeg elsker syriner, sier han, og stiller seg under et blomstrende eksemplar i gaten hvor han og broren Trygve gjorde livet utrygt for naboene for 100 år siden.
– Bulls gate hadde ikke noe trafikk den gangen, det var vel kanskje en lastebil i uken, så vi brukte den som en idrettsbane. Vi spilte fotball, kastet spyd og hoppet tresteg i grøftene.
– En fin oppvekst?
– Ja, vi hadde det deilig. Og jeg og min bror var jo så gode venner, det har vi vært hele livet.
Carl Falck hadde søstrene Edith og Irene. Faren, som han var oppkalt etter, drev bokhandelen Carl Falck Bokhandel, og moren Laura likte å deklamere dikt. Rett som det var reiste hun inn til det lokkende Kristiania for å tilbringe tid med Oda Krohg og bohemen der, men det skulle bli med skuespillerdrømmen.
Sønnen, derimot, skulle få jobbe med det han ønsket. Han tok artium ved Tønsberg Høyere Almenskole, minnes at han kunne gå fritt omkring i parken og kjøpe kaffe og wienerbrød hos konditoren like ved, og ble russ – «en festlig tid».
Carl Falck smetter inn historien om da han og en kameratgjeng var på dans på Kong Carl i Sandefjord og ble innbrakt til politiet for å ha smuglersprit. Carl kunne snakke høflig for seg og fikk gå, mens en av kameratene havnet i kasjotten.
– Typisk far, kommenterer sønnen Jacob, som ser at faren alltid havner på livets lyse side.
– En optimist, konkluderer Jacob. – Og en egoist.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.