Hvem er begravet i skogen?

Arkeologene Cathrine Engebretsen og Vibeke Lia fra Kulturarv i Vestfold fylkeskommune sjekker området i skogen på Bergsøen der gravene skal ligge.

Arkeologene Cathrine Engebretsen og Vibeke Lia fra Kulturarv i Vestfold fylkeskommune sjekker området i skogen på Bergsøen der gravene skal ligge. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Rykter og øyenvitneskildringer forteller om krigsgraver i skogen på Bergsøen på Nøtterøy. Nå skal de åpnes.

DEL

Det går mot slutten av andre verdenskrig. En liten gutt er på vei inn i skogen på Bergsøen på Torød. Blant trærne får han plutselig øye på en rekke tyske soldater som står og spar. Gutten blir jagd bryskt vekk. Siden er han sikker på at det soldatene drev med, var å grave en grav.

Historien holdt gutten for seg selv gjennom hele livet. Helt til nå. Andre har begynt å snakke om krigsminner. Gutten, som i dag er en gammel mann, bestemmer seg for at han også vil fortelle.

Legger ned blomster

Arkeolog Cathrine Engebretsen i Kulturarv Vestfold bestemmer seg for å undersøke denne historien. Det dukker også opp et lignende tips, om en mulig grav noen meter unna. Denne graven har det gått rykter om i årevis. Det snakkes om tyske soldater. Noen går dit jevnlig og legger ned blomster.

9. april, en ikke tilfeldig valgt dato, blir pressen invitert med ut i skogen på Torød for å se på områdene der man tror de to gravene befinner seg.

I forbindelse med at krigsminner nå skal registreres, vil man finne ut hva som eventuelt skjuler seg her.

LES OGSÅ: Krigsminnene skal fram i lyset

Russiske krigsfanger?

Engebretsen stikker et såkalt jordbor ned i bakken. I en forsenkning, der man tror graven er, glir boret lett. Utenfor er det hardere.

– Det tyder på at det er en grav. Jorda er løsere, det er en annen type fyllmasse, forteller hun.

Hva skjuler gravene? Russiske krigsfanger er det mest logiske. Men hva med ryktet om de tyske soldatene?

– Om en av disse gravene skulle skjule tyske soldater, ville det være svært overraskende. En tysk soldat som døde og ble gravd ned på ukjent sted, ville blitt etterlyst. En mulighet er at Milorg kan ha stått bak. Men det mest sannsynlige er at det dreier seg om russiske krigsfanger. 13.700 av disse omkom i Norge under krigen. Bare 7.300 er identifisert, forteller Engebretsen.

LES OGSÅ: Fant spor etter fanger

Gravene åpnes

Det var mye aktivitet i nærheten under krigen. På Bergan lå en russerfangeleir der fangene ble satt til å bygge Vardås fort og Oserødveien. Bergan ligger bare 1,5 kilometer unna gravene. De som ledet arbeidet med Vardås fort, var tyskere som arbeidet for Organisation Tod. De bodde på Oserød.

Nå skal gravene åpnes, enten ved hjelp av georadar eller ren graving. Politiet skal kobles inn. Eventuelle levninger er en sak for Krigsgravtjenesten.

LES OGSÅ: Her finner de deler av borganlegget

Krigens kulturminner

– Hvorfor gjør dere egentlig dette?

– Dette er en del av et større prosjekt der vi vil kartlegge krigens kulturminner i hele Vestfold. Til neste år er det 70-årsjubileum for frigjøringen. Da skal vi få til et samarbeid med foreninger og lag om denne registreringen, sier Engebretsen.

Hun oppfordrer dem som har informasjon om å melde seg til henne.

– Det gjelder både øyenvitneskildringer og annenhåndsinformasjon. Det er viktig at ikke kunnskap dør ut med folk.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken