Det var blod, svette og politi overalt

ROCKEKLUBBEN: Holmestrand ble aldri kjent som noe Rock City, men på 80- og 90-tallet var det nok av folk som spilte i band på Gamle Hotell Soscieteten. Noen ganger gikk det rimelig hardt for seg på Holmestrand rockeklubb. Dette bildet fant vi i et gammelt Tønsbergs Blad. Bak fra venstre: Hasse Rønningen, Hans Kristian Havdal, Tom Erik Rønningen og Gorm Nordman. Bildet ble tatt i 1990, to år før den legendariske Knivstikkerocken.

ROCKEKLUBBEN: Holmestrand ble aldri kjent som noe Rock City, men på 80- og 90-tallet var det nok av folk som spilte i band på Gamle Hotell Soscieteten. Noen ganger gikk det rimelig hardt for seg på Holmestrand rockeklubb. Dette bildet fant vi i et gammelt Tønsbergs Blad. Bak fra venstre: Hasse Rønningen, Hans Kristian Havdal, Tom Erik Rønningen og Gorm Nordman. Bildet ble tatt i 1990, to år før den legendariske Knivstikkerocken. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Vi utfordrer folk til å fortelle om sin første konsertopplevelse.

DEL

SkråblikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Mitt konsertminne

MARIE OLAUSSEN
Nyhetsleder, Tønsbergs Blad
 

Knivstikkerocken var det kuleste jeg hadde opplevd siden Kirsti Sparboe.

Året var 1992. Du vet det året da grønsjen var i ferd med å ta av her hjemme. Jeg skulle snart oppleve min største konsertopplevelse siden Kirsti Sparboe. På Holmestrandsdagen en gang på 80-tallet holdt hun meg i hånda og sang «Kom, så tegner vi en sang».

I 1991 hadde Pearl Jam lansert superalbumet «Ten». Radiobølgene bar Eddie Vedders kraftfulle Seattle-stemme over Atlanteren. Jentene vugget og gutta nikket i takt. Plutselig var enhver norsk småby full av ungdom i rutete flannelsskjorter, olabukser og tunge støvler. Alle skulle spille i band, og mange av oss øvde på gitaren så fingrene blødde.

Selv var jeg en håpløs Beatles-fan som ble nyfrelst på tyngre rock av en fåmælt nabogutt med dårlig hår. På russekortet hans sto det «Rock'n'roll til øra blør». Jeg skrev det samme på veggen på rommet mitt. Sort bengalakk på rød bunn. Jeg hadde allerede kjøpt meg en brukt elektrisk bassgitar. Den var sånn passe blank og fin, og hadde nok egentlig sett sine bedre dager. Men da jeg bandt en stoffbit rundt gitarhalsen, holdt strengene seg på plass også. Det var så fint, atte.

SPALTIST: Marie Olaussen, nyhetsleder i Tønsberg Blad, skriver om livet på Holmestrand rockeklubb.

SPALTIST: Marie Olaussen, nyhetsleder i Tønsberg Blad, skriver om livet på Holmestrand rockeklubb. Foto:

Jeg vokste opp i Holmestrand. Der spilte folk enten håndball, fotball, dataspill, i korpset eller i band. Sammen med fire kamerater lagde jeg bandet Pink Pleasure. Vår superhit nummer én var en cover av «Forelska i lærer'n». Dessuten ble vi ganske gode på «Beth» – en nydelig sviske av Kiss.

Vi var selvsagt fans av de eldre gutta på rockeklubben Sossen. Det var Hasse og Lasse og Torsa og Kissa. På stortrommeskinnet hadde Hasse bilde av en dame i badedrakt liggende på en rød sportsbil. Jeg var kul og drakk kaffe selv om det smakte pyton, mens jeg hørte på Tom Erik spille «More Than Words» av Extreme. Han hadde like langt og krøllete hår som Extremes frontfigur Gary Cherone. Det var en fryd!

Som i alle norske oppvekst-romaner ble lykken kortvarig. Rockeklubben ble truet av veiutbygging, og skulle rives.Øvingslokalene måtte legges ned. Her skulle det protesteres med en konsert. Det skulle gå fredelig, men høylytt for seg. En mengde band var klare for scenen.

Navn som Fjernstyrte Kranier, Rectum Riders og SixPackAttack kan ha stått på plakaten. Det som var helt sikkert, var at Pink Pleasure skulle spille for fullsatt sal. Foran scenen sto sorte skinnjakker og rutete flannelskjorter. Da vi spilte «Beth», ble det helt rolig i salen. Jeg gispet av glede da de tøffeste gutta tente lighterne sine og det bølget et lite hav av flammer foran oss.

VISUELT: Dama på den røde bilen er smått legendarisk når det gjelder trommesettet som var på rockeklubben i Holmestrand. Foto: Privat

VISUELT: Dama på den røde bilen er smått legendarisk når det gjelder trommesettet som var på rockeklubben i Holmestrand. Foto: Privat

Plutselig hørtes spredte skrik gjennom musikken. Det var blod, svette og politi overalt. På kontoret i andre etasje sto en eldre gutt med et realt kutt i låret. Vi prøvde å stoppe blødningene hans ved å presse en bærepose fra Elle mot såret. Herregud, det var blod overalt. En gjeng fra Horten rakk å knivstikke minst fire rockere før de stakk av. Heldigvis gikk det bra med alle de skadde.

Stort sett het alle konserter i Holmestrand «Tunnelrock» da jeg var ungdom. Det gjorde nok egentlig denne også. Men i dag husker vi den bare som «Knivstikkerrocken».

«Rock'n roll til øra blør» fikk en annen klang den kvelden.

LES OGSÅ:

LES OGSÅ:

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken