En lang vei fra Tønsbergmessa

I DRAMMENS­HALLEN: Iron Maiden.  Foto: privat

I DRAMMENS­HALLEN: Iron Maiden. Foto: privat Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Vi utfordrer folk til å fortelle om sin første konsertopplevelse.

DEL

Mitt førstekonsertminne

SAM KONGSLIE
Musiker

Tja, det startet vel bra keitete på diverse konserter med norske artister på Tønsberg messen på 80-tallet. Brølere som Shatoo, Dream Police, Dance With A Stranger og Return. Mørke kapitler, men så var jeg bare 12–14 år gammel.

Min første ordentlige konsert derimot, var i Drammenshallen, torsdag 8. november 1990. Det var absolutt A/S iskaldt og vi var fire kamerater som skulle på Iron Maiden. Maiden!

Faren til Anders skulle kjøre. Jeg ble hentet på busslomma over veien for Bye Andersen. Så mye av turen innover husker jeg ikke, men det demrer alt mer når jeg tenker på stemningen i bilen når vi skimtet gamle, ærverdige Drammenshallen i vintermørket. Der Queen, Rainbow og Kiss hadde spilt. Vi var alle rundt 15 år gamle, og langt fra fullvoksne. Vi så ikke en skitt i havet av brølende 18–20-åringer som sto og vagget i frostrøyken, alle med noen pils på lampa. Kameraten min som sto rett foran meg mistet et øyeblikk fotfestet med moder jord der han sto klemt mellom to svære karer. Sår gråt fra oss begge.

Til slutt ble våre bønner hørt. Omsider fant vi vår vei inn i hallen, og jeg kikket rundt etter merchandise-standen. Den fant jeg nederst i hallen, og kjøpte et Maiden-program (som jeg har ennå).

Sam Kongslie

Sam Kongslie Foto:

Så vidt jeg husker så satt vi på en benkerad til venstre for scenen, et stykke bak. Med et ble lyset slått av i hallen og brølet fra 6.000 nordmenn var på vei gjennom taket. Anthrax tok scenen og gjorde en glimrende oppvarmingsjobb.

Så over PA-anlegget hørte vi intro biten «633 Squadron». Etter denne hørte vi endelig Iron Maiden starte opp åpningslåten fra «No Prayer For The Dying» skiva – «Tailgunner». Vi sto sikkert med armene rundt hverandres skuldre og gliste og poget i takt for hva livet var verdt.

Bruce Dickinson og Steve Harris, våre superhelter, begge badet i flommen fra en megasvær lysrigg, med et ben på hver sin monitor. Tøffere enn toget og jammen dro de «Die With Your Boots On» også. Den kvelden var det ikke bare undertegnede som var aldeles salig og absolutt fast bestemt på og starte band.

Da dørene gikk opp rundt midnatt (kl. 23.58) var det som og stige ut av et romskip midt i Drammen sentrum.

Og i årene som fulgte skulle jeg være så heldig og få se folk som Alice Cooper, Testament, Kiss, Seigmen, Bryan Adams, Uriah Heep, Deep Purple, The Who, The Rolling Stones og Motorpsycho.

En lang ferd fra Tønsbergmessa.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken