Krimmiks med mange ingredienser

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Å finne plass på det norske krimmarkedet der stadig flere forfattere ønsker lesernes oppmerksomhet, er sannelig ikke enkelt.

DEL

Litteratur
Ingar Johnsrud: «Wiener­brorskapet»
Aschehoug 2015, 443 s.
Finn Stenstad
Anmelder i Tønsbergs Blad
Terningkast 4


Første steg er selvsagt å slippe gjennom nåløyet hos de største forlagene. Det har Ingar Johnsrud gjort med sin debutkrim «Wienerbrorskapet». Mange av elementene han tar i bruk i boka, er velkjente i spenningssjangeren, så som rasehygiene med røtter i nazitiden, religiøs sekt med utbrytere, konspirative brorskap, dysfunksjonelle politietterforskere, politietat med indre intriger og særdeles usympatiske ledere, og ikke minst den eldre politietterforskeren med en ung, kvinnelig medarbeider av ikke-norskættet bakgrunn.

Og, som i stadig flere av den nyere norske og internasjonale spenningslitteraturen, bøttevis av blod og gørr. Alle ingrediensene er med.

Utgangspunktet er at datteren til en mediefokusert kvinnelig KrF-politiker er meldt savnet. Etter hva politietterforsker Fredrik Beier blir forklart, har datteren i en lengre periode vært medlem av en ganske suspekt religiøs sekt; Guds Lys, med tilhold i kollektivet Solro i Maridalen utenfor Oslo. Her skjer det. Et bestialsk massedrap på sektmedlemmer og to av menighetens pastorer blir utfordringen Fredrik Beier og den unge PST-tjenestekvinnen Kafa Iqbal blir stilt overfor. Hva ligger bak? Hvordan forklares funnene på åstedet der et hemmelig laboratorium skjuler seg i et bombesikkert rom under Solros låvebygning?

De første, vage sporene tyder på at det kan være islamskinspirerte terrorister som kan ha utført ugjerningen. Men det stikker dypere enn det. Ingar Johnsruds plott har et mer innfløkt og komplisert handlingsmønster enn dette. Her er tråder som går helt tilbake til krigen da rasehygiene og vrangsnudd renhetsideologi ble dyrket mange steder i det storgermanske riket, også i fangeleirer i Norge.

Utviklingen i historien avdekker at det er hevn, basert på hendelser langt tilbake i tid, som styrer handlingen. Forfatteren spiller på flere tids- og synsvinkelplan, fortid med røtter tilbake til krigstiden, og synsvinkelposisjoner som veksler mellom hovedpersonene og det iskalde drapsmaskinen av et menneske.

Alt strammes gradvis til, og alle brikkene faller på plass, slik sjangeren krever.
Hvorvidt holmestrandsforfatteren vil finne en varig plass i krimmylderet, vil tiden vise. Hans effektbruk, både i språk og handlingsvirkemidler, er i overkant heftig, men duoen Beier og Kafa kan kanskje liv laga.
 

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags