Der ingen skulle tru at nokon kunne ha teater ...

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

NYKIRKE: Velkommen til Buggegården, Vestfolds første teatergård!

DEL

Et drøyt kvarters biltur fra Tønsberg, et par minutter fra Kopstadkrysset og en sving opp en grusvei, venter en trillebår med hestemøkk. To ponnier pruster bak en lav innhegning, Messi kommer i optimistiske klyv – så uforbeholdent angrepsvillig som bare en kattunge kan være.



Vi er på Buggegården i Hellandveien, som lørdag åpnes for store og små.

Her blir det sveler og kaffe, traktorkjøring og sykkelløp, blant ponnier og griser, høner, ender, kalkuner og kaniner. Og det blir teater. På tunet, i utrygg avstand fra de mange småbordene med prikkete duker, prøver Hanneli Bugge-Hansen, nyslått gårdskjerring, nå gårdsgutt utkledd som frosk i sitt eget tablå, å starte en gammel moped av typen Tempo.

– Vi fant den et sted her inne, og tenkte vi kunne bruke den til noe, sier hun, og ser på ektemannen Erling Kristensen. Han googlet nylig hvor høyt et kalkungjerde skal være.

– Vi fikk de første dyrene i mars. Siden har det vært sånn «Erling gjør ting han ikke kan».

Fra Al-Jazeera til gris

Et skritt tilbake og en kjapp forklaring: I januar flyttet paret Bugge-Hansen/Kristensen fra asfalt- og kafétilværelsen på Grønland i Oslo til Hannelis familiegård i Nykirke, via en liten boperiode i Nykirke sentrum.

Begge hadde jobb i Oslo, Erling har beholdt sin. Men Hanneli, nyhetsoppleser som senest i mars leste opp meldinger fra Al-Jazeera i P4, satser nå heltids på gård.

En gård som hver helg inviterer til familiedag, spesielt tilrettelagt for slitne småbarnsforeldre.

– Vi ville lage noe vi savna sjøl, et tilbud hvor barna blir underholdt mens de voksne slapper av, sier de Hanneli og Erling.

De er selv foreldre til Amandus (1) og Madison (4), og kjenner scenariet:

Frokost lørdag morgen, smale øyne over kaffekoppen og unger som svinser rundt kjøkkenbordet med lopper i blodet og mark i rumpa – «hva skal vi finne på i da’a, mamma? Pappa?»
Det er der Buggegården kommer inn.

LES OGSÅ: – Støperidriften bør spisses

Spikkeverksted fra 1887

– Jeg er adm.dir. på teaterdelen, Erling tar seg av dyrene og en god hobbykokk, forklarer Hanneli.

Hun forteller om teaterstykket hun og broren Ole Bugge-Hansen skal spille – om gårdsgutten og bonden – og viser oss hva besøkende ellers får se:

Et hjulmakerverksted fra 1887, som etter hvert kan brukes som spikkeverksted for barn. Et bakstehus med steinovn og bakemaskin, med den største krok denne journalisten har sett.

Og ei smie, siden et bilverksted, nå innredet som kafé.

Fra den spesialbygde, vedfylte disken skal blant annet serveres Buggeburgere, hvis oppskrift ikke kan røpes.

LES OGSÅ: Real bondeharmoni

Som på glanset papir

– Helt sprøtt, sier Hanneli, og snakker om kontrasten fra livet i Oslo. Hun smiler.

– Det er ikke lenge siden jeg satt og så i sånne «lev landlig»-magasiner, med overskrifter som «Fant roen på landet» og bilde av en som sitter i fargerike gummistøvler med en god kopp kaffe på trappa.

– Jakten på det gode liv, altså?

– Ja. Nå lever vi det livet. Vi har faktisk ikke sett på TV på tre uker, fordi griser skal ha mat og ponnier skal stelles. Hadde det ikke vært vei hit til gården, kunne vi hatt besøk av Oddgeir Bruaset fra «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Paradokset

Lørdag åpnes en vår- og sommersesong hvor hjemmet skal være åpent for hvem som helst, hver helg. Sånn kan det gå, når to slitne småbarnsforeldre tenker tanker om avlastning.

– Det er det som er så paradoksalt her, sier Hanneli.

– Vi tenkte: «Kan’ke bare noen underholde barna våre, så vi får slappet av?». Og så ender vi selv opp som de som underholder

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags