Gå til sidens hovedinnhold

Stemningen i taket

Artikkelen er over 11 år gammel

Holmestrand slagerfestival Hof Hornmusikk, HUK og Holmestrand Byteater Biorama, Holmestrand

Det ville ha vært naturlig å tenke at publikum var lut lei av Grand Prix og slagerfestivaler etter å ha levd med fenomenet i de siste seks månedene. Men nei, hvis noen trodde det skulle de ha vært tilstede i Holmestrands kulturscene, Biorama i går kveld. Holmestrand slagerfestival var startskuddet på byens kulturfestival 2010. Hvem andre enn selveste kongen av Grand Prix, Jostein Pedersen var kveldens konferansier. Han ledet konkurransen med kyndig hånd, korrekt antrukket i smoking og med hans varemerke, den silkemyke stemmen på plass. Dette har han gjort før. På scenen satt medlemmene av Hof Hornmusikk og Holmestrand ungdomskorps, og de støttet flott opp om sangerne som skulle representere de tolv utvalgte landene. De kom fra Holmestrand Byteater, men er de sangere da? Det var den store overraskelsen. Det viste seg nemlig at den ene etter den andre strømmet ut på scenen og leverte de sanglige varene som om de aldri skulle ha gjort annet.

Her var det ikke spart på noe. Alle de tolv numrene ble fulgt opp med videodekning av deltakerne og området de kom fra på to storskjermer. Selve avstemningen var det publikum som var ansvarlig for ved å sende sms, og som i virkeligheten var det to fagjuryer i aksjon. Her kunne salen høre ordførerne både i Holmestrand og Hof kommune formidle fagjuryenes poenger.

Tolv utvalgte sanger, mange solister, og dødssikre korister som kunne understøtte de som måtte trenge det. Svend Erik Andersen hadde hånd om dirigentpinnen, og han styrte det musikalske med sikker hånd. Det hele startet med Israels bidrag, «Hallelujah» fra 1979, fulgt opp av «Waterloo» fra 1972. Deretter kom den ene kjente melodien etter den andre som perler på en snor, og stemningen bare steg og steg. Siste bidrag før pause, finske «Hard rock hallelujah» fra 2006 fikk salen til å eksplodere. Stemningen bare fortsatte å stige etter pausen, og da siste melodi, «Fångad av en stormvind», det svenske bidraget i 1991 var avsunget, var det rett før at publikum begynte å danse.

Det gjorde de da vinnermelodien ble gjentatt som seg hør og bør. Men da det er to kvelder igjen, og resultatet kan bli forskjellig, skal det ikke her avsløres hvilken melodi som vant den første kvelden, bare at den representerte Nordre Foss gjenvinningsstasjon. De tre foreningene som står bak har all ære av et flott arrangement som fikk taket i gode gamle Biorama nesten til å lette. Dette er en kveld en bør få med seg, det var virkelig kjempemoro, og grunnen til det er alle de flinke amatørene som kaster seg uhemmet ut i dette morsomme showet. Det må vel sies, i ærlighetens navn, at de har fått god hjelp av regissør Arnstein Roch Øverland og koreografen Kenneth Aasheim som har gjort underverker.


 

Kommentarer til denne saken