Retroreise med Ingerid Kuiters

FAVORITT: Dette gamle treverket er fra 1908, og stammer sannsynligvis fra en dør. Ingerid Kuiters (til høyre) fikk det av en venn på Karljohansvern. Det ble stuet på loftet i seks år, før hun begynte på kunstverket som nå har blitt et hennes personlige favoritter. Kurator Tone Lyngstad Nyaas gleder seg til å få lov til å stille det ut på Haugar. Foto: Per Gilding

FAVORITT: Dette gamle treverket er fra 1908, og stammer sannsynligvis fra en dør. Ingerid Kuiters (til høyre) fikk det av en venn på Karljohansvern. Det ble stuet på loftet i seks år, før hun begynte på kunstverket som nå har blitt et hennes personlige favoritter. Kurator Tone Lyngstad Nyaas gleder seg til å få lov til å stille det ut på Haugar. Foto: Per Gilding

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

TØNSBERG: Retrospeksjon betyr å se seg bakover. Det syns kunstner Ingerid P. Kutiers både er veldig rart og følsomt.

DEL

Ingerid P. Kuiters børster støvet av gamle verker, og stiller ut store deler av sin fortid på Haugar 22. januar til 10. april.

Del på Facebook

Utstillingen har fått navnet «Lost In Decoration». Mange av arbeidene har ikke vært fremme i lyset på 40 år.

– Jeg kan love deg at det blir fantastisk. Veldig variert og fargerikt, forteller kurator Tone Lyngstad Nyaas.

Monteringen er i full gang, og det er ikke småtteri som skal henges opp. Over femti år som kunstner har bidratt til en stor samling med kunstverk av stor variasjon.

– Vi har ikke telt over, men det er over hundre. Det blir en tett collage, melder Lyngstad Nyaas. Hun er særlig entusiastisk over bildene fra 60-tallet. Som hun beskriver som «spennende, overraskende, psykedelisk flower power kunst».

I 1960- og 70-årene var Kuiters verk nemlig influert av hippiebevegelsens estetikk, hvor både ornamentikken og symbolbruken i stor grad skrev seg fra Østens billedbruk. I et hefte produsert av Haugar, beskrives det også at det var i denne perioden Kuiters begynte å bruke den japanske lakkmaleriteknikken. Gammel rekved og nedslitte bruksgjenstander ble brukt som underlag for en stilisert og fabulerende figurasjon med assosiasjoner til afrikansk og søramerikansk folkekunst.

Pakker opp minner

Kuiters sveiper blikket over veggene. På gulvet ligger det et hav av bobleplast og pappesker. Fortidens kunst vekkes til livet igjen.

– Det er jo bare fantastisk. Det kommer veldig mange assosiasjoner til livet mitt. Det er ikke første gang jeg har en retrospektiv utstilling, men denne er mye større enn tidligere. Selv om jeg har vært med på denne reisen før, er det veldig rart og følsomt. Det vekker mange minner, forteller hun.

Omflakkende liv

Ingerid Kuiters var bare 14 år da hun bestemte seg for å bli kunstner.

– Jeg ble påvirket av noen naboer. De var bohemer og drev og malte. Det tiltalte meg så veldig at jeg fortsatte, forteller hun.

Den opprinnelige Sandefjords-jenta var 17 år da hun kom inn på malerlinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Ett år etter søkte hun seg over til tekstil, og flyttet til København for å gå i lære hos den kjente tekstilkunstneren Marie Gudme Leth.

Det var også i Danmark hun møtte den nederlandske jazzpianisten Piet Kuiters, og startet en nomadisk tilværelse med opphold i Spania, Portugal, Frankrike, Canada og USA. Hun deltok også på utstillinger i Montreal, Malaga og Marrakech før kunstnerparet slo seg ned i Amsterdam. Her ble hun medlem av den anarkistiske kunstnergruppen Universal Moving Artists og fikk i den forbindelse mulighet til å vise sine malerier på Stedelijk Museum.

– Jeg har vært flink til å beholde det beste gjennom alle mine kunstneriske perioder. Det er jo bare helt enormt å få lov til å stille dem ut på Haugar. Det ser jeg på som en ære, sier hun.

Kitsj og leker

Utstillingen presenterer også Kuiters nye skulpturer hvor hun setter sammen gamle leker fra 40– 50 tallet og ulike typer objekter. Her retter hun humoristiske kommentarer til samtidens konsumkultur, normer og kjønnsidealer. Hva med Jesus på termos, eller et barbiehode på en grønn pidestall dekket av grønn pels, med navnet "Botox"?

– Jeg liker gamle leker, og har mange ironiske og morsomme tanker noen ganger, forteller Kuiters.

Mer å komme med

Tross sine 71 år, Kuiters stopper aldri å jobbe. For tiden jobber hun mye med akryl og tusj på papir.

– Du har ikke tenkt til å pensjonere deg snart?
– Det er ikke noe som heter å pensjonere seg når du er kunstner. Da må du miste en arm eller noe, sier hun.

FØLG TØNSBERGS BLAD PÅ FACEBOOK:

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags