Toppscore på terningen – en krim i mesterklasse!
I mylderet av nye norsk krimforfattere er Ingar Johnsrud fra Holmestrand etter min vurdering en av de aller beste. Allerede med debutromanen «Wienerbrorskapet» i 2015 der vi ble introdusert for Fredrik Beier i oslopolitiet, fornemmet man mestertakter. En forfatter som med stor kunnskap, en elegant penn og evne til å skape intrige og spenning, rev leserne med seg. Så fulgte han opp med «Kalypso» i 2016 der vi også ble bedre kjent med Fredrik Beiers kvinnelige makker, Kafa Iqbal.
Også roman nummer to viste betydelig kvalitet. Og nå altså den tredje romanen med tittelen «Korset» der parhestene stilles overfor utfordringer av politisk og kriminalistisk karakter som gir leseren det meste som hører med til drivende god kriminallitteratur. Ikke det minste rart at serien om Fredrik Beier slår an utenfor landets grense. Etter min vurdering i klasse med selveste Jo Nesbø.
Avdekker hemmeligheter
Det hele starter med to bestialske drap og en skakende forsvinning. En kvinne og en mann tas av dage i en vaskehall sentralt i Oslo. Fredrik Beier som får saken, ser at det muligens er en sammenheng med at en kjent, kvinnelig journalist forsvinner uten andre spor enn noen notater som peker i retning av betydelige hemmeligheter, muligens av nasjonal, sikkerhetspolitisk karakter.
Dess mer og dypere Beier kommer inn i etterforskningen, avdekkes hemmeligheter som ikke bare kan ende i terroranslag av verste sort, men som også berører så vel Fredrik Beiers som Kafa Iqbals privatliv, familie og slektsrøtter. Når det i tillegg føres tråder tilbake til tidligere kriminalsaker som de to var involvert i i de to foregående romanen som forfatteren behendig skisserer og knytter an til, får intrigen dimensjoner og fylde. Overraskende koblinger og behendige fortellergrep gjør at løsningen først kommer der den skal, i romanens aller siste del.
Megleren: – Det er bare å legge fra seg telefonen utenfor
Språklig palett vi sjelden ser
Ingar Johnsrud besitter åpenbart betydelig kunnskap om og innsikt i ulike sider av det nye Norge, så vel politisk miljø og maktspill som politiarbeid og hverdagsvirkelighet, enten det gjelder Oslos bakgårder eller livet bak fasadene på Aker brygge. Dermed blir rammeverket rundt selve kriminalhistorien levende.
Men framfor alt tar Ingar Johnsrud i bruk en fargerik språklig palett som er en sjeldenhet i denne sjangeren. Metaforikken beriker fremstillingen, og de små, sylskarpe karakteristikkene av miljøer og mennesker som han benytter, løfter romanen mot høyeste pallplass.