Bob Dylan i fascinerende og virkningsfull gospel-tapning

DYLAN-HYLLEST: Bob Dylans 70-årsdag ble feiret med konsert i Domkirken i går kveld. Blant andre Jan Groth (foran) og gospelkoret HIM deltok i hyllesten «Slow train: The Gospel According to Bob Dylan».Foto: Kirvil Håberg Allum

DYLAN-HYLLEST: Bob Dylans 70-årsdag ble feiret med konsert i Domkirken i går kveld. Blant andre Jan Groth (foran) og gospelkoret HIM deltok i hyllesten «Slow train: The Gospel According to Bob Dylan».Foto: Kirvil Håberg Allum

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

TØNSBERG DOMKIRKE: «Slow Train: The Gospel according to Bob Dylan»

DEL

Jan Groth – vokal
Gospelkoret HIM
Øystein Lund Olavsen
med musikere

Få andre musikerpersonligheter fra dagens internasjonale arena kan sies å ha reflektert de siste 50 år av den vestlige kulturen så sterkt, tydelig og utfordrende som amerikaneren Robert Allen Zimmermann, som kom til å ta artistnavnet Bob Dylan. Av mange ble han tilkjent lederrollen i 1960-tallets protestbevegelse, en høvding og et overhode for denne tidens opprørstrang.
Bob Dylan har virkelig klart å nå ut til de store masser, og gjør det fortsatt. Men det faller egentlig vanskelig å plassere ham i noen slags «populærmusikalsk» kategori, fordi tekstene han skrev lodder så uendelig mye dypere enn det som vanligvis kommer fra den kanten. Ikke bare besitter de betydelige litterære kvaliteter, men de lar seg nå stadig mer undersøke fra en idehistorisk synsvinkel.

Anmeldelsen fortsetter under videoklippet:
 

 

Poeten, for ikke å si «fenomenet» Bob Dylan framstår i dag langt på vei som et høyaktuelt tema innenfor akademia, også her i Norge. Kanskje bunner denne interessen også i at han knapt lar seg underordne en bestemt kategori. Han har vært i kontinuerlig bevegelse gjennom mange typer av landskap, både poetisk og musikalsk. Og alt bærer en umiskjennelig Dylan’sk signatur.

Kl. 21.05 i går kveld var det nøyaktig 70 år siden han ble født i Duluh i Minnesota som barn av annen generasjons jødiske emigranter fra svartehavsområdet. På det angitte tidspunkt i går var man i Tønsberg domkirke kommet et godt stykke ut i konsertkonseptet «Slow Train: The Gospel according to Bob Dylan».
De som kunstnerisk sto for denne hommage til gårsdagens jubilant var Jan Groth (vokal), Gospelkoret HIM og Øystein Lund Olavsen med musikere. Programmet ble presentert i et velfylt kirkerom. Konsertideen var med andre ord mennesket og låtskriveren Bob Dylan filtrert gjennom gospelsjangerens formspråk.

Det var denne verden av klang og lyd som fungerte som gjenkjennelig forgrunn. I en intens og for en stor del lydsterk tapning, så vel vokalt og instrumentalt, sanset vi et mot til «råhet» i fortolkningen som bare fascinerte mer og mer.
Rocke- og gospelveteranen Jan Groth klarte på denne måten å skape noe eget og appellerende ut av Bob Dylans materiale. Men det var framfor alt en rekke virkningsfulle musikalske kontraster som betok oss: for eksempel den dyptfølte poesi Groth lot komme til uttrykk i klassikeren «The Times They Are a-Changin’» versus det sydende trøkk «I Shall Be Released» som fulgte umiddelbart.
Dette speilet også mennesket Bob Dylan i spenningen mellom den søkende og troende, men neppe aldri bastant dogmatiske. Selv har han uttrykt at han tror på innholdet i sine sanger. Gospelkoret HIM med Øystein Lund Olavsen i spissen viste at de behersket dette stoffet, og i denne tapningen, til fingerspissene
Dette skjedde i et velfungerende samspill med bandet som gjennomgående glitret til. Instruktive introduksjoner og kommentarer sto Jan Terje Christoffersen for.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags