Et realt sjakktrekk på scenen

Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

FORESTILLING
«Biancas Remis»
De Munnfulle ved Anja Boman / Extend Art of Dance
Støperiet
Anmeldt av: Fredrik Rütter


I disse sjakktider er det ikke merkelig at noen tenker tanken å gjøre en forestilling om sjakkspillets fascinerende verden. Synergieffekten fra Magnus Carlsen er ikke til å unngå. Forestillingen «Biancas Remi» på Støperiet denne helgen er et resultat av tenkningen, og det er bare å applaudere. Litt ville tanker har ofte godt av å bli realisert selv om det kan virke nesten umulig å gjennomføre.

Det er teatergruppen De Munnfulle ved sin leder Anja Boman som begynte å tenke. Hun ble trigget til å gjøre en forestilling av et sjakkparti med levende brikker. Det har blitt gjort før i flere settinger, men siden nesten hele Norge fulgte partiene som ble spilt i indiske Chennai i høst, er kunnskapen om dette kompliserte spillet blitt betraktelig økt hos oss.

I samarbeid med Extend Art of Dance, og Camilla Samuelsen, ble det mulig å stille med 32 brikker på brettet. Utfordringene må dermed nesten ha stått i kø. Skuespillerne måtte lære seg å danse og bevege seg, mens danserne ble avkrevd å være skuespillere. Slik er dagens arbeidsmarked for de unge håpefulle når det gjelder å skape seg en vei til scenen. Det er ikke nok å beherske bare en side av yrket. Det kreves flere ben å stå på, og derfor har «Biancas Remis» også den oppgaven å lære de unge hvordan virkeligheten ser ut.

Det starter med at to barn, en hvit og en svart brikke, møtes på brettet. De leker sammen inntil de to respektive dronningene oppdager dem og formaner dem at man leker ikke med fienden. Det er historien til Ronja Røverdatter eller Romeo & Julie, men blir ikke dårligere av den grunn.

Mange år etterpå skal den store matchen finne sted, og publikum får være med på forberedelsene til begge lag. Kongene er jo noen duster, de kan jo bare bevege seg en rute av gangen.

Derfor er det dronningene som har makten og regjerer siden hun kan bevege seg fritt over hele brettet, i alle retninger.

Det blir en interessant leksjon i de forskjellige brikkers verdi og hvordan de kan bevege seg på brettet. Det visualiseres gjennom mye heftig dans. Det krever musikk. Den er nyskrevet og spilles av komponisten selv, Bendik Hovik Kjeldsberg. Det gjør han med stor innlevelse og kraft.

Innlevelse er det også mye av på sjakkbrettet. Nervøse hester, tårn som føler seg litt firkantet, de går jo bare rett frem eller til siden. Glidende springere med mye testosteron, og så er det de stakkers bønderne da. De er jo der bare for å bli meiet ned, hvis en ikke klarer å krysse hele brettet uten å bli slått. Da kan en bli forvandlet til hva en vil.

Bianca, piken som møtte gutten som barn er blant bøndene, og hun får oppleve hvor fantastisk det er å bli forvandlet, hun blir en ny dronning. Da hun beveger seg ut på brette igjen som dronning, og skal slå en svart bonde, ser hun plutselig at det er gutten hun traff som liten, han hun lekte med.

Hun har alltid vært annerledes, og nå bestemmer de to seg for å stige ut av brettet og leve sitt eget liv. Et sjakkspill hvor reglene blir brutt kollapser ganske raskt, og dermed må dronningene innse at det ble «Biancas Remi» til slutt, men forestillingen kollapser ikke. De unge har gjort en fantastisk innsats, og de som har hatt ansvaret for kostymer og hårfrisyrer skal også ha en stor applaus. Denne forestillingen hadde fortjent et lengre liv enn bare en helg.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken