Gå til sidens hovedinnhold

Kurt Cobain har flyttet inn i hagen vår. And I like it!

Jeg har prinsipper. Og skulle ikke de passe helt perfekt, har jeg andre prinsipper.

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Hender det at du tenker «det der kommer jeg aldri til å gjøre»? Eller «det der er så harry at det kommer vi aldri til å kjøpe»? Tipper noen av oss tenkte det første gangen vi hørte om 70 tommer store flatskjermer. Eller trampoline. Eller Jacuzzi i hagen.

For min del var det et par cowboystøvler. De så jo helt latterlige ut, folk fikk helt merkelig lange føtter. Og siden ingen på Gjøklep ungdomsskole brukte cowboyhatt tidlig på 90-tallet, var støvlene også litt uten kontekst. Men så ble det så populært og in at jeg en dag våknet opp og kjente at «joda – kanskje jeg også ønsker meg cowboystøvler. I hvert fall litt». Jeg fikk cowboystøvlene etter å ha hjulpet mamma på jobben på Tjøme bibliotek en hel lørdag. Byttet rydding av bøker mot et par lysbrune cowboystøvler. Kult!

Naboene er skikkelig ivrige

I høst flyttet vi inn i et nytt gammelt hus. Og etter hvert som snøen smeltet og mosen rundt huset tørket opp og stadig ble grønnere, ble det klart at jeg trengte en gressklipper. I mitt nye villastrøk fra 60-tallet, har de fleste ganske god kontroll på plenklippingen. Det er noen imponerende hekker rundt her også. De ivrigste naboene har allerede millimeterklippet tujahekken, eller gitt lindehekken en god runde med saksa. Best å holde tritt!

Her om dagen kjøpte jeg meg en robotgressklipper. Du aner ikke hvor mange prinsipper det strider mot:

1. Jeg er ikke en sånn som har robotgressklipper

2. Det er for dyrt

3. Jeg burde kjøpe brukt

4. Det er ikke bra for insektene

5. Det er ikke bra for pinnsvinene

6. Sikkert enda en grunn jeg ikke kommer på i farta

Her er mine grundige vurderinger:

1. Jeg er ikke en sånn som har robotgressklipper.
Hva slags folk er det egentlig som har robotgressklippere? På mine gåturer i området her, ser det ut til at robotgressklippere faktisk ikke er egnet som et symbol jeg kan bruke til å sette folk i bås. Alle slags folk har det nå for tiden. Litt som med mobiltelefonen. Det er ikke som i filmen Giftige løgner, basert på Ingvar Ambjørnsens krimbok med samme navn: Detektivene Pelle og Proffen visste hvem som var skurken – det var selvsagt den eneste i filmen som hadde mobiltelefon. Skikkelig mistenkelig!

2. Det er for dyrt.
Det var dyrt. Men det var salg. Ekstra billig fordi jeg var medlem.

3. Jeg burde kjøpe brukt.
Bruktkjøp er bedre for kloden og lommeboka. Jeg prøvde skikkelig hardt å finne en brukt klipper på finn.no. Men så ble jeg redd for at den hadde stått ute hele vinteren, eller at tennpluggene kom til å koke eller at jeg ikke ville skjønne hvordan jeg skulle blande totaktsoljen med startsnora. Mye som kan gå galt, med andre ord.

4. Det er ikke bra for insektene.
Når klipperen klipper hele tiden, rekker ikke blomster og ugress å blomstre i plenen. Men jeg har satt av to hele plenbiter som får gro helt vilt. Her blir det ugress- og insektsbonanza. Dessuten planter jeg sommerblomster overalt. Her skal det lages pollen og nektar!

5. Det er ikke bra for pinnsvinene.
Pinnsvin kan skades av knivbladene på den ganske lydløse klipperen. Men nå har jeg programmert klipperen til bare å klippe på dagtid. Pinnsvin er oftest ute i skumringen og på natta. Samtidig er det god plass i hekkene og i kjøkkenhagen til å gjemme seg. Hvis det er pinnsvin her, da. Jeg har ikke sett noen foreløpig.

6. Sikkert enda en grunn jeg ikke kommer på i farta.
Pleier å dukke opp i kommentarfeltet. Venter i spenning!

Om jeg er fornøyd med klipperen? Jepp! Yess! Jada! Det er som å ha en snøftende liten hund som rusler rundt i hagen. Min datter har døpt den Kurt. Etter Kurt Cobain.

Jeg skjønner hva hun mener. En hel sommer uten å klippe plenen er rene Nirvana.

Kommentarer til denne saken