Hvordan står det til med kvinnelivet jenter? Har dere det bra?

Hvordan er det mulig? Da Sør-Afrika praktiserte apartheid gikk vi i tog, vi protesterte høylytt, vi krevde boikott, og bare tanken på å selge våpen dit skapte overskrifter og politiske kriser. Men apartheidregimet i Saudi-Arabia, det er vi godvenner med, spør Nina Lønningdal.

Hvordan er det mulig? Da Sør-Afrika praktiserte apartheid gikk vi i tog, vi protesterte høylytt, vi krevde boikott, og bare tanken på å selge våpen dit skapte overskrifter og politiske kriser. Men apartheidregimet i Saudi-Arabia, det er vi godvenner med, spør Nina Lønningdal. Foto:

Av
DEL

MeningerKvinners liv har tradisjonelt vært styrt av menn. Sånn i det store og hele, gjennom historien, overalt. Kvinner kunne ha gode liv, men det var som regel avhengig av en manns gode vilje.

Men unntakene finnes. Katarene, som levde i Syd-Frankrike for 1000 år siden, praktiserte likestilling i stor grad, og kvinner kunne ha både makt, myndighet og midler. I Skandinavia i våre dager lever vi i en annen unntakstilstand. Kanskje er dette også bare en midlertidig periode, som med Katarene?

Kvinner i Norge har muligheten til å forme sine egne liv. Så selv om vi tjener mindre, ikke får være fotballtrenere for elitegutta og ikke får styre de store selskapene – så har vi en vidunderlig frihet til å velge. Om vi vil gifte oss - og med hvem, om vi vil ha barn, hvor mange barn, og hva slags utdanning og yrkesliv vi ønsker oss, hvor vi vil bo, osv. Vi trenger ikke tillatelse fra en far, en bror eller en ektemann, eller en sønn, en nevø eller en onkel. I resten av verden er variasjonene store. Noen er nesten som oss, men i noen land er kvinners liv fullstendig prisgitt en mannlig slektning.

I Saudi-Arabia må kvinner ha en manns tillatelse til nesten alt. Og en mann i denne forbindelse kan være en far, en bror eller en ektemann. Eller en sønn, en nevø eller en onkel.

Bli med på et lite tankeeksperiment:

Du er 17 år, ugift og ønsker å studere. Men lillebroren din sier nei. Så da blir det ikke noe. Du blir derimot giftet bort, mot din vilje. Til en gammel mann du aldri har møtt. Som voldtar deg. Daglig. Hvis du klager til familien din, eller rømmer – så er du en forbryter, og kan «forsvinne». Uansett, å rømme er ingen reell mulighet. Du får ikke pass og reisetillatelse fra mannen din. På flyplassen vil du bli arrestert og sendt hjem. Eller i fengsel. Resten av verden protesterer ikke.

Kan du forestille deg det? Ikke? Burde noe gjøres, sier du? Burde Norge protestere? Tross alt er vi flinkest i klassen når menneskerettigheter blir krenket, i alle fall når det gjelder Kina eller Russland. Norge tar imot flyktninger og asylsøkere fra mange diktaturer, burde vi ikke ta imot kvinner som ønsker å flykte fra Saudi-Arabia? En ung saudisk kvinne klarte akkurat å flykte, og etter mye om og men - og mange feige unnvikelser fra land i vesten, fikk hun omsider asyl i Canada. Hun stjal sin fars mobil mens han sov, og kunne på den måten komme ut av landet. Hun frykter for sitt liv hvis hun må returnere til Saudi-Arabia. En annen ung kvinne klarte først å rømme, men ble tatt og ført tilbake, hennes venner frykter at hun vil bli drept. Kunne Norge engasjert seg mer for disse to, og for alle de andre kvinnene som ikke eier sine egne liv? Selvfølgelig kan Norge engasjere seg -

Men det norske engasjementet gjelder i første rekke menns menneskerettigheter. Med Saudi-Arabia, og andre land hvor halvparten av befolkningen er totalt uten rettigheter, har vi et flott samarbeid. I 2017 investerte oljefondet 3,9 milliarder(!) i Saudi-Arabia. Vi selger våpen, vi sender Kronprinsen i saudikongens begravelse som tegn på respekt, vi lar Saudi-Arabia finansiere og bygge moskeer og koranskoler i Norge, vi har gode diplomatiske forbindelser og er gode venner på alle måter. Vi liker riktignok ikke at de henretter og steiner folk og sånn, eller at de har total sensur på diktatorisk vis, men protestene er ikke voldsomme eller direkte. Ifølge den saudiske ambassadøren i Norge, Esam Abid Al-Thagafi, som skrev en kronikk i Aftenposten i 2017, er saudiske kvinner bortskjemte, og lever gode liv. At de har menn som bestemmer over dem er bare for at de skal føle trygghet….

Hvordan er det mulig? Da Sør-Afrika praktiserte apartheid gikk vi i tog, vi protesterte høylytt, vi krevde boikott, og bare tanken på å selge våpen dit skapte overskrifter og politiske kriser. 

Men apartheidregimet i Saudi-Arabia, det er vi godvenner med? Forstå det, den som kan…..

Artikkeltags