Blir vi mer likestilte hvis far sparer til mors pensjon?

IKKE GÅ I KVINNEFELLA: Hvem som skal ta ut størstedelen av foreldrepermisjonen er ikke bare et spørsmål om omsorg eller om hva som skjer i den enkelte familie i året etter et barn er født, mener Marie Olaussen, samfunnsredaktør i Tønsbergs Blad.

IKKE GÅ I KVINNEFELLA: Hvem som skal ta ut størstedelen av foreldrepermisjonen er ikke bare et spørsmål om omsorg eller om hva som skjer i den enkelte familie i året etter et barn er født, mener Marie Olaussen, samfunnsredaktør i Tønsbergs Blad. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Kvinner som tar ekstra permisjon får mer tid til å komme seg etter svangerskapet, ammetiden og barselperioden. Men noe økonomisk gullgruve for mor kan det knapt sies å være.

DEL

LederHva er det egentlig som gjør at norske menn og kvinner ikke er likestilte i 2019?

Hva er det som gjør at kvinner har en snittlønn på 369.600 kroner, mens menn har 533.900 kroner? Hva er det som gjør at fremoverlente og folkerike Vestfold er fylket som har lavest kvinneandel blant ledere? Hva er det som gjør at ni av ti av dem som til sammen jobber i grunnskolen og barnehagen er kvinner? Hva er det som gjør at over 50 prosent av kvinnene i nesten 100 norske kommuner jobber deltid?

Hva er det som gjør at jordmor Eva Mjøen Brantenberg blir rasende av å tenke på at mor og far skal ha like mye foreldrepermisjon, mens Høyre-politiker Lene Westgaard-Halle raser tilbake til stortingsjobben før datteren Hermine er fire måneder? «Jeg elsker datteren min, men det gjør pappaen hennes også, og hun har det like bra med oss begge», sier Westgaard-Halle. For mange har dette vært en vanvittig provokasjon, men for den nybakte moren fra Larvik har det vært helt riktig å gjøre det sånn.

LES OGSÅ: Lene (39) begynte å jobbe da datteren var tre måneder gammel: – Det er liksom ikke grenser for hva folk kan få seg til å si (+)

Gjennom et langt yrkesliv har Eva Mjøen Brantenberg fulgt kvinner gjennom graviditet, fødsel og barseltid. Hun er opptatt av likestilling, men enda mer opptatt av likeverd.

«Etter å ha vært igjennom kvalme og bekkenløsning, keisersnitt eller en vanskelig fødselsopplevelse og slitsom barsel- og ammetid er det forventet at kvinnen skal «ta det som en mann» – på strak arm og dele foreldrepermisjonen 50–50 med far. Det er det politiske ideal, selv om valgfriheten, for noen uker, finnes. (...) Tenk deg en annen situasjon der to mennesker skal gjøre en jobb. Den ene gjør desidert mest. Men når det kommer til gevinsten, så skal den deles likt. Jeg blir rasende bare av tanken. Kanskje fordi jeg har sett så mange kvinners smerte i graviditet, under fødsel og i tiden etterpå, og vet hva det koster, fysisk, psykisk og på andre måter, å bli mor.»

Brantenbergs kronikk til 8. mars er plukket ut som vinneren av Tønsbergs Blads debattkonkurranse. Sammen med de to andre jurymedlemmene – Jan Mehlum (sosiolog og forfatter) og Amalie Andersen (skoleelev og journalist i TBs ungdomsredaksjon) – har jeg landet på akkurat denne teksten blant mange gode innsendte tekster. Brantenberg skriver godt, og hun byr på et faglig og menneskelig perspektiv om en del av livet mange av oss har et forhold til. Vi er overbevist om at mange er enig med jordmora. Vi er også sikre på at hun kommer til å få mye motbør for det hun mener. Brantenbergs innlegg er uansett synspunkt i saken en klar stemme i en viktig debatt som kommer opp med jevne mellomrom.

HER KAN DU LESE ALLE DE PUBLISERTE KVINNEDAGSKRONIKKENE

Men hvem som skal ta ut størstedelen av foreldrepermisjonen er ikke bare et spørsmål om omsorg eller om hva som skjer i den enkelte familie i året etter et barn er født. Det henger også sammen med flere av spørsmålene jeg stilte innledningsvis i denne kommentaren. Hvem vinner permisjonsordningen på sikt, og hvordan kan permisjonsvalgene hindre eller fremme likestilling og likeverd?

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn gjør at flere familier velger å la far ta kort permisjon, siden han oftest har høyere lønn enn mor. Hver tredje kvinne tar i tillegg ulønnet permisjon når permisjonstiden er over, og en del kvinner begynner i redusert stilling når de er tilbake på jobben. Da får de mer tid til å komme seg etter svangerskapet, ammetiden og barselperioden, men noe økonomisk gullgruve for kvinner kan det knapt sies å være.

Deltid gir selvsagt lavere lønn – og her har vi en del av svaret på hvorfor snittlønna er så himla ulik mellom menn og kvinner. Men deltid får også en mer urovekkende konsekvens: Lavere pensjon når den tid kommer. Dersom småbarnsfamilier som velger å holde mor hjemme vil klinke til med et likestillingstiltak som monner, anbefaler pensjonsekspert Kasper Gisholt i Finansportalen følgende løsning i en artikkel i Dagbladet:

«Far kan vise i handling hvor høyt han verdsetter mors innsats for barna ved å finansiere en individuell pensjonssparing for henne. Fordelen med en IPS er at den vil følge mor, uansett hvordan det skulle gå med forholdet i fremtiden. Ved en eventuell deling av boet ved skilsmisse, vil IPS-en følge mor og holdes utenfor delingen.»

Slik kan kvinner unngå å gå i den såkalte kvinnefella, og sørge for at omsorgspermisjonen familien trenger nå, ikke får økonomiske konsekvenser i alderdommen.

LES OGSÅ:

Artikkeltags