I Tønsbergs Blad 27.08.21, oppfordret Ingrid Jevne Schmidt og Grethe Herlofson fra Norske Kvinners Sanitetsforening politikere på Vestfoldbenken til å løfte fram områder innen kvinnehelse.

Rødt er et feministisk parti, og jobber for å løfte nettopp kvinnehelse fram som et alvorlig likestillingsproblem. Likestilling handler ikke bare om lik lønn for likt arbeid, eller rettigheter i arbeidslivet eller samfunnet for øvrig. Et av de områdene der likestillingen fortsatt har en lang vei å gå, er innenfor helse.

I helseforskning er det mer interesse for, og penger i, sykdommer som rammer menn enn kvinner. Kvinnehelse er et felt som har fått økt oppmerksomhet, men det er store kunnskapshull og manglende oppmerksomhet på flere områder innenfor kvinnehelse. Mye medisinsk kunnskap bygger i hovedsak på mannen som norm. Mye av grunnforskningen, særlig når det gjelder dyreforsøk, gjøres fortsatt kun på hanndyr, og sykdommer som i størst grad rammer menn får mer oppmerksomhet enn sykdommer som i størst grad rammer kvinner.

Endometriose rammer 1 av 10 kvinner, og tar i gjennomsnitt 7 år å diagnostisere. Dette er en kronisk sykdom der den eneste metoden for sikker diagnostisering er kikkhullsoperasjon. Den er svært smertefull, kan føre til infertilitet og uførhet, og det finnes ingen medisin eller kur som helbreder. Hvis du leter opp endometriose på helsenorge.no er beskrivelsen av sykdommen feil – dette er den offisielle helseportalen i Norge, der 1 av 10 kvinner skal finne informasjon om sykdommen sin. Kunnskapen om denne sykdommen er også mangelfull innenfor store deler av helsevesenet, og behandlingen man får blir derfor også mangelfull, eller feil. I dag reiser kvinner fra hele landet til Ullevål sykehus for konsultasjoner og behandling, da det er her den beste kompetansen (i Norge) på feltet finnes, hvis ikke de velger behandling i utlandet. Det er helt på sin plass å jobbe for å få mer forskning på, og kunnskap om denne sykdommen, at denne kunnskapen spres ut til helsevesenet i hele landet, og at kunnskapen blir tilgjengelig på en egen kvinnehelseportal.

Kvinner rammes i større grad enn menn av autoimmune og kroniske sykdommer, som MS, lupus, revmatisme og IBS. I tillegg til at det forskes mindre på disse sykdommene enn, for eksempel, på ulike typer kreftformer, eller hjerteinfarkt, møtes kvinner på en annen måte enn menn i helsevesenet. Kvinner får mindre aggressiv smertebehandling selv om de oftere forteller om sterke, mer langvarige smerter enn menn, og blir oftere avfeid med at smertene er relatert til følelser enn menn. Dette er ikke bare et likestillingsproblem, men et samfunnsproblem. Kvinner har høyere fravær på jobb enn menn, og i 2020 var det nesten 214 000 uføretrygdede kvinner i Norge, mot 150 000 menn. Dette i seg selv er foruroligende tall, men det sier også noe om at kvinner ikke får den hjelpen de trenger i helsevesenet.

I Rødt har vi, i arbeidsprogrammet, vedtatt at vi skal arbeide for økte ressurser til forskning på kvinnehelse generelt og typiske kvinnesykdommer, som endometriose. Rødt har derfor, i sitt alternative budsjett, satt av 30 millioner kroner til forskning på kvinnehelse.

Et gradvis dårligere fødsels- og barselstilbud, har også konsekvenser for kvinners helse. De siste femten årene har vi hatt en stor økning i fødselsdepresjoner, og under pandemien har det eksplodert. Dette skjer samtidig som barselomsorgen underfinansieres. Dagens modell der sykehusene drives som butikk og penger spares på kortere liggetid etter fødsel, er dårlig politikk for damer. Vi skal ha gode føde- og barseltilbud til kvinner i hele Norge, også i distriktene. Da må vi få på plass tettere oppfølging, før, under og etter fødsel, flere jordmødre og bedre oppfølging i kommunene. Rødt har satt av 175 millioner kroner til i vårt alternative statsbudsjett til dette. Kvinner er ulike, og har ulike behov ved fødsler, derfor skal 4,5 millioner av dette skal gå til flerkulturelle fødselshjelpere.

Et annet stort folkehelseproblem er volden kvinner utsettes for. Når så mange som en av ti kvinner har opplevd overgrep, så sier det seg selv at det får konsekvenser for kvinners helse. Derfor mener Rødt at å prioritere midler til forebygging av voldtekt og seksuell trakassering, vold i nære relasjoner, inkludert vold mot kvinner og et trygt tilbud til voldsutsatte er god helsepolitikk. Vi bevilger midler til krisesentrene som huser kvinner og barn, slik at de ikke opplever økonomisk ustabilitet. Rødt øker støtten til kvinneorganisasjonene og midlene til likestillingssentrene, Diskrimineringsnemnda og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Rødt tar kvinnehelse på alvor. Vi kan ikke ha det slik at halvparten av befolkningen får et dårligere helsetilbud, derfor er det viktig at vi, som samfunn, tar ansvar og bevilger penger til forskning på kvinnesykdommer, og at vi tilrettelegger helsevesenet for begge kjønn. Rødt vil løfte dette fram på Stortinget.