Det er ingen hemmelighet at filmbransjen er mannsdominert og at den har vært det i alle år. Dette gjelder både foran og bak kamera, men det er spesielt vanskelig for kvinner å få innpass bak kamera. Det store flertallet av produsenter og regissører er menn, og de få kvinnene som lykkes med å skape seg en karriere må sloss for sin rettmessige plass i bransjen.

Det er store forskjeller i lønn, det er store forskjeller i karrieremuligheter, og det er en ikke ubetydelig risiko for kvinner å bli utsatt for både undertrykkelse og seksuell trakassering.
Siden det er en stor overvekt av menn blant produsenter og regissører, blir det også slik at de aller fleste historiene som fortelles på lerretet er sett fra et mannsperspektiv.
Det ser heller ikke ut til at fremtidsutsikten for kvinner i bransjen ser lysere ut. Hvorfor er det slik i 2019?

Årsaken er ikke at det er mangel på dyktige, høyt utdannede kvinner. Tvert imot. Faktisk er kjønnsfordelingen ved filmutdanning ca. 50/50. Men etter endt utdanning ved filmskolene er det stort sett bare menn som lykkes med å skape seg en karriere.

Publikum består jo av både kvinner og menn, faktisk er det flere kvinner som går på kino enn menn, så hvorfor er filmene som produseres så til de grader påvirket av menn? Kvinners syn på dilemmaer, på samfunnet og kvinners formidling av fortellinger kommer ikke fram til publikum.

Vi liker å tenke at vi her i Norge er kommet langt med tanke på likestilling, så denne problemstillingen er vel ikke tilstede her hos oss? Dessverre, vi er ikke noe bedre stilt her til lands.

Dagbladet publiserte i 2018 en artikkel ved navnet «Færre kvinner i norsk film, dypt problematisk», hvor de blant annet skrev at den kvinnelige andelen i den norske filmbransjen hadde hatt en nedgang fra 2016. Kvinner som hadde nøkkelposisjoner som regi, manus og produksjon i sjangertypene dokumentar og premierefilmer hadde en kraftig nedgang. For dokumentarfilmer hadde kvinneandelen gått fra 54% til 35% siden 2016, selv om dokumentar er en av de få sjangerne der kvinner får lov til å vise seg fram, og gjør det svært bra i.

Det at filmbransjen er så mannsdominert fører til at «mektige menn» tror de kan gjøre hva som helst uten at det får konsekvenser. Det medførte også riktighet fram til hashtaggen #Metoo dukket opp i 2017. Skuespiller Alyssa Jayne Milano hadde fått nok av undertrykkelse og trakassering. Hun tvitret derfor et innlegg med bakgrunn i erfaringer med produsent og regissør Harvey Weinstein, og hans utbredte seksuelle trakassering av kvinner. Tweeten spredde seg som ild i tørt gress, og taggen har blitt brukt i millioner av innlegg siden den først ble tatt i bruk. Basert på innlegget tok flere kvinner mot til seg og sto frem med sine opplevelser. At omfanget av seksuell trakassering i filmbransjen er så stort som det har vist seg har sjokkert det store publikum, og ført til økt fokus i hele underholdningsbransjen.

Når det kommer til nominasjoner og tildeling av priser er det også slik at kvinner er i mindretall. Mange vil argumentere for at det er tilfeldig, at det rett og slett er slik at menn gjør en bedre jobb, og at kvinner bare må jobbe hardere. Hva som er riktig skal ikke jeg påstå, men om vi ser på Oscar-utdelingen kan vi få en pekepinn. Den prestisjefylte prisutdelingen er den største i filmbransjen, og blir lagt merke til over hele verden.

7 mars 2010 vant Kathryn Bigelow Oscarstatuetten for beste regissør. Bigelow var den første og er til nå den eneste kvinnen i Oscarutdelingens historie som har vunnet Oscarstatuetten for beste regissør.
Siden den første Oscar-utdelingen i 1929 har det blitt nominert 445 personer til «beste regissør». Kun 5 av disse 445 har vært kvinner. Bigelow er den eneste kvinnen som har vunnet denne prisen, noe som gjør at forholdet mellom kvinner og menn blir 90:1.

Når det kommer til kategorien beste bilde er det kun én gang at en kvinne har blitt nominert i Oscar sin historie, og det var så sent som i 2017, da Rachel Morrison ble nominert. Hun vant ikke prisen.

Selv om vi er i 2019 og tror vi er likestilt, er det fortsatt langt igjen, ikke bare i filmbransjen. Kvinnedagen 8. mars er like aktuell og relevant. Vi må fortsatt kjempe for like rettigheter, muligheter og likelønn, og kjempe mot undertrykking og seksuell trakassering.