La meg forsikre Marit Haukom og alle lesere av Tønsbergs blad om at jeg verken ønsker den kritiske journalistikken eller oppgjør med kjønnsdiskriminering til livs

Jan Terje Christoffersen svarer Marit Haukom.

Jan Terje Christoffersen svarer Marit Haukom. Foto:

Av

– At jeg tviler på at det vil skje, betyr ikke at jeg nødvendigvis ikke mener at dette kan eller bør skje

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kirke for sårbare

Tidligere redaktør i Tønsbergs blad, Marit Haukom, har på kronikkplass skrevet et tilsvar til mine helgerefleksjoner i den faste spalten «Himmel over livet» som sto på trykk i avisen 19. september.

Et tilsvar betyr at teksten er lest. Det er bra. Et kritisktilsvar betyr at leseren er uenig eller at jeg ikke har uttrykt meg klart nok. Det er kanskje litt av begge deler. La meg derfor forsikre Marit Haukom og alle lesere av Tønsbergs blad om at jeg verken ønsker den kritiske journalistikken eller oppgjør med kjønnsdiskriminering til livs.

Tvert imot er demokratiet vårt helt avhengig av at den fjerde statsmakt virkelig er så uavhengig, fri og kritisk som «Vær varsom plakaten» forutsetter. Nettopp derfor er jeg også imot fortsatt praktisering av de såkalte kjørereglene som gir kvinneprestmotstandere anledning til å reservere seg mot å gjøre altertjeneste med kolleger av motsatt kjønn. Det var domprost Stig Lægdene i Tromsø som først rettet søkelyset mot dette, og jeg skrev: «Jeg er enig med domprosten i Tromsø i at kjørereglenes tid er forbi.» Spørsmålet skal opp på bispemøtet nå i oktober. Der skal bispemøtet også ta stilling til om kvinneprestmotstandere skal nektes vigsling. At jeg tviler på at det vil skje, betyr ikke at jeg nødvendigvis ikke mener at dette kan eller bør skje. Viktigst i denne omgang er å legge reservasjonsretten til side. Det er også den saken som har mest sprengkraft.

Målsettingen med mitt innlegg var altså verken å snakke ned pressens oppdrag eller slå ring om mennesker som holder andre mennesker nede. Tvert imot. Kirkens ombudsrolle overfor mennesker i sårbare situasjoner er en selvfølgelig del av min og presters selvforståelse og yrkesetos. Det siste var også mitt lille poeng i dette som var tenkt som noen vennlige tanker mot vei mot helgen.

Noen ganger kan pressens nokså ensidige fokus på «hull i asfalten» etterlate et inntrykk at det er huller overalt. Jeg håper Marit Haukom også anerkjenner den viktige samfunnsbyggende rollen Den norske kirke landet over representerer. Den helgen jeg skrev innlegget var det konfirmasjon. Noen hundre av de 35 000 som årlig konfirmeres i Den norske kirke sto foran en av de viktigste dagene i sin ungdomstid i en av tønsbergkirkene i nettopp disse dagene. Mitt innlegg var en hilsen til dem. Jeg håper de alle kjenner seg trygge på at sin lokale prest, kateket eller trosopplærer ser og bryr seg om dem uansett sosial bakgrunn, legning eller egenskaper. Der håper jeg prester og journalister kan stå sammen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.