Gå til sidens hovedinnhold

La meg fortelle om en venn og en sak som gjør at jeg tviler hver gang en utbygger og kommune tar ordet «grønn» i sin munn

Utbyggere vet nok at de lyver når de sier de vil bygge grønt, de vil bare ha gjennom prosjektet.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Man er rimelig ivrig når man ikler seg grønne tights for å samle inn penger til et museum. Jeg håper tightsen ikke er det eneste grønne ved det, og at museet ikke skal ligge i et betongbygg med glassfasade mot kanalen. For noe må det jo bli. Det er upraktisk å ha utendørsmuseum for gitarer, det har jeg lært her i huset.

Veldig mange er opptatt av grønne ting. Utbyggere og kommuner også. De bygger grønt og bærekraftig over en lav sko. La meg fortelle om en venn og en sak som gjør at jeg tviler hver gang en utbygger og kommune tar ordet «grønn» i sin munn.

Denne vennen bodde ved siden av vakre jorder. Der vandret rådyr, grevlingene rullet rundt og fasanene la egg og fikk unger. De besøkte hagene til beboerne rundt. Nattergalen sang i buskaset på sommerkvelder. Disse jordene lå rett utenfor en by vi alle kjenner, de var sør-vest-vendte og fulle av brunstig matjord.

Les også

Mer kommune, mindre kommers

Så ville noen bygge ut jordene. Dette er tjue år siden og vi håper det ikke ville skjedd i dag. Tre digre og fruktbare jorder ble til tomter, utbyggere rykket inn. Vennen min sørget, men hadde ingen stemme. Og da man sa at det skulle bli byens første grønne boligfelt, tenkte han at det kunne bli bra. Hva annet kunne han gjøre?

Et av landets største ferdighusfirmaer rykket inn. De kjørte vekk matjord, bygget veier og betongsokler. Brått var ikke området fullt av kornaks og dyreliv, men tujahekkene begynte å dominere. Vennen min stusset. Kommunen sa at mulig det ikke var så grønt, men de kom til å åpne de gamle bekkene i området, som nå lå i rør. De majestetiske eikene som ga området sin signatur skulle ikke røres.

Les også

Dette huset vil fylkeskommunen si nei til å rive

Vennen min tenkte at det kunne bli fint. Han ventet på klukking i bekkene mens han nøt trærne. Så kom protestene. Bekkene var farlige og trærne tok sol. Vennen min tok kontakt med kommunen og ba for eikene. Og han ble hørt. Litt. Bare én av de majestetiske eikene måtte bøte med livet, men bekkene ble aldri noe av. Nattergalen, kratt og fasaner er borte for alltid.

Noen år senere ville kommunen oppdatere ledningsnettet. Fint, tenkte vennen min, og levde gjennom fire år med graving under eikene. Det blir fint når de er ferdig, tenkte vennen min, for man sa det skulle bli et naturvennlig område med villblomster under trærne. Og det ble fint, en stund. Så rykket nabolagets selvoppnevnte vaktmester inn, med innbitt blikk og traktorklipper, for å gjøre det pent for skikkelige folk. Området ble snauet hver fjortende dag. Vennen min håper en fugl slipper noe ekkelt i hodet på vaktmesteren, men er desillusjonert.

Utbyggere vet nok at de lyver når de sier de vil bygge grønt, de vil bare ha gjennom prosjektet. For hva tenker man når man vil bygge åtte etasjer midt i det som en gang var en sjarmerende by? Hva er hensikten med i trykke folk tett sammen, bortsett fra kort vei til bussen og penger i lomma til involverte?

Det er mulig noen har lært. Noen tenker at det er miljøvennlig å gjenbruke gamle bygg, at et trivelig bomiljø er god miljøpolitikk, at man ikke trives når man bor i en trakt av betong. Men jeg tenker at miljøbufferne trenger litt hjelp av og til. De kan f.eks. foreslå å lage et museum for grønne tights og gitarer i et gammelt bygg. I det stakkars huset i Stoltenbergsgaten? Kjør på, mulig ting er privateid, men det er mye å velge i og man vet at man får ting til hvis man vil.

Les også

Vil erstatte hytta med en som er to ganger større: – Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis

Og kjøpesentre ... Hvor begynner man? De fleste med øyne i hodet ser at det forsvinner butikker hver uke. Hvorfor utvide, om det ikke er for å bygge leiligheter til Florida-folket? For barn – som mange også ynder å trekke fram – trives med gress under beina. Foreldrene også, antakelig.

Jeg har enda et tips til de som hevder de er miljøpartier. Det er planlagt kjøpesenter på Kilen. Vi trenger det ikke. Det kommer til å bli dyre leiligheter. Dette er i innflygingssonen for fuglereservatet. Lag en park. Kolonihage for alle som er trykket sammen i høye bygg. Lag en attraksjon for naturinteresserte og lær ungene at fugler er flott. Gjør det jeg trodde miljøpartier var til for: ta vare på naturen.

Kommentarer til denne saken