Alle vet at å synge er utviklende, helt fra barnet ligger i magen til det vokser til. Tonene, rytmene og varmen fra kjente stemmer smyger seg inn i hukommelsen. En fantastisk plattform for god relasjon, språkdannelse og musikkglede. Alle har billett til å synge for sine barn med den stemmen man har, heldigvis. Det er like mange gode grunner til å synge sammen når man eldes.

Så vet vi at musikk også er matematikk, det er presisjon, det kan bli kunst på høyt nivå og man trener intonasjon, gehør og rytmesans gjennom musikk- lek. Tidlige musikkerfaringer danner grunnlaget for musikalske prestasjoner senere i livet. Hadde vi fått mattelærere som sa at 2+2 var 5 og i neste omgang at 2+2 var 6, hadde vi blitt forvirret. Det hadde kanskje vist seg at mattelæreren var tallblind, og det hadde vært legitimt å si ifra. Vi elsker at den som lærer bort noe, kan det den skal lære bort. Det gir en god start, og entusiasme for faget.

«Bæ bæ lille lam» i 20 varianter?

Barnehagen har masse musikkopplæring. Hvem har ikke hørt Santa Lucia-sangen varme hjertene. Mange ansatte har ikke jobbet med stemmemuskelen og gehøret sitt. Da blir det vanskelig å velge en toneart som en vanlig barnestemme kan klare å følge. Det brummes og basses og det kan synes som om det er helt ok om sanglederen kun kan ordene i riktig rekkefølge. Det er søtt når barn synger, men er det så lurt med «Bæ bæ lille lam» i 20 varianter samtidig? Når du vet at en stor prosent hadde sunget klingende rent, med et forbilde som sang rent og kunne noe om barnestemmens potensial? I en musikkbarnehage vil barn ned i 3 års alderen kunne intonere de riktige sprangene i et mangfold av sanger. Hva skjer i mange barnehager, jo alle begynner på den tonen de vil, og vips så er 2+2 kanskje 8? I verste fall lærer barna å slite på stemmebåndene sine, i stedet for å bygge dem opp. Syng høyere – ta i, skrik ut?

Sangen er helsebringende

Er vi heldige klarer musikklærerne i skole og musikkskole å oppklare noen misforståelser. Noen barn tror de ikke kan synge nettopp fordi de har gehør, og hermer etter voksne som ikke treffer tonene. Alle foreldre har fribillett til å produsere sin musikk med sine barn uavhengig av prestasjoner. Når det gjelder hva vi gjør i offentlige institusjoner kunne vi jo tenkt kvalitet allerede i barnehagen? Og noen gjør det, men det er et stort potensial her? Kan vi ikke få til en sang- dugnad? Hva gjør at folk har problemer med å synge nasjonalsangen? Jo, de bruker ikke sang- musklene sine ukentlig. Det er vanlig i Norge å mene at man har en dyp stemme. Noen har det, men at så godt som hele nasjonen sier de har en alt eller bass-stemme? Tvilsomt. For ber du en skolert altstemme synge, så kommer de lyst og har et bredt register, selv om de innehar en dypere klang enn sopranen. Hvis man aldri jogger, vil man kjenne det hvis man prøver. Hvis man likevel fortsetter å utfordre seg litt og litt, så vil noe skje. Sånn er det også med sang. Det finnes sangpedagoger som hjelper enkeltpersoner og yrkesgrupper å bli oppmerksomme på stemmens vidunderlige muligheter. Mange kor har plass til flere. Spesielt menn som ofte stiller i mindretall i korsammenheng. Alle som synger kjenner at sang er helsebringende, for da jobber kroppen med pusten på nye måter.

Så finnes det heldigvis trofaste dirigenter, musikkpedagoger, musikere og musikkterapeuter som med entusiasme og kyndighet tryller fram glade sangere. Vi har en sangskatt, et vell av toner og ord som gjemmer folkelig visdom. Sørger vi for å kunne noen av de samme sangene, oppstår det fellesskap. Alle som har opplevd det vet hvordan sekundene står stille når de kjente sangene synges for våre demente. Plutselig oppstår øyeblikk av kontakt – en dør står åpen mellom oss. Ja til flere musikk- ressurser både i barnehagen og på sykehjemmet! Finn tonen, så sangen kan tone mellom oss.