Familien det er snakk om tilhører den forfulgte, religiøse minoriteten jesidiene. De frykter for sin sikkerhet dersom de blir sendt til Irak, der foreldrene er født.

Fredsprisvinner Nadia Murad som selv er jesidi og har sittet i IS-fangenskap, har engasjert seg personlig i saken om småbarnsfamilien fra Tønsberg. Hun har advart sterkt mot å sende denne familien til Irak og sagt at familien ikke vil være trygge og at de ikke kan regne med beskyttelse der.

Saken reiser mange spørsmål, ikke minst prinsipielle spørsmål rundt hvordan Norge som en humanitær nasjon behandler asyl- og flyktningsaker der barn er involvert.

LES OGSÅ: Småbarnsfamilien må vente på behandlingen av saken i retten: – Kapasitetsproblemer

Født og oppvokst i Norge

I denne konkrete saken er det å sende tre barn som alle er født og oppvokst i en norsk by permanent til et land på andre siden av jordkloden der de aldri har vært, og der mange hevder de går en høyst utrygg fremtid i møte, et tydelig ankepunkt.

At norske utlendingsmyndigheter mener en av foreldrene har avsagt en løgn for mange år siden, kan ikke stå i veien for å sikre barnas og familiens trygghet og fremtid ved å la dem få fortsette på sitt veletablerte liv i trygghet og sikkerhet i Tønsberg. Barnas tilknytning til landet må også gis forrang, da de to eldste på 7 og 8 år nå har gått flere år i tønsbergskolen, og den yngste på 3 år er godt etablert i barnehage. Barna har selvsagt knyttet seg til lærere, barnehagelærere, venner og naboer i Tønsberg og i Norge.

Å rykke opp tre godt tilknyttede barn med roten, slik vedtak og tingrettsdom hittil har blitt avsagt, står i grell kontrast til Norges lange og solide tradisjon for å hegne om verdier som skal komme alle barn og barns utvikling til gode.

LES OGSÅ: Nå er alt håp ute: – Hvordan skal vi forklare at pappa ikke kommer tilbake?

Har byens støtte

Store deler av lokalsamfunnet i Tønsberg har engasjert seg for familien, med innsamlinger, støttekonserter, leserinnlegg og mediesaker lokalt og nasjonalt. Hele kommunestyret i Tønsberg stiller seg bak familien, noe som er et tydelig signal til våre myndigheter om hva man ser på som human og ikke human behandling av barn, og helt konkret i denne saken; av disse tre barna i Tønsberg.

Ankesaken kommer opp for lagmannsretten i slutten av oktober.

Både Norges grunnlov og FNs Barnekonvensjon, som Norge er forpliktet av, fremholder at barnets beste skal være grunnleggende prinsipp i alle avgjørelser som vedgår barn. At det skal være til det beste for disse tre barna å bli utvist fra Tønsberg og Norge til Irak, kan vi ikke se ett eneste argument for.

LES OGSÅ: Småbarnsfamilien får saken sin opp for lagmannsretten

Såkalte «innvandringsregulerende hensyn» kan heller ikke gis forrang i saker der barns trygghet, utvikling, helse, skolegang og fremtid kan være truet. Det vil komme i konflikt med menneskerettighetene, og det vil være en kraftig etisk forsømmelse av tre små barn – tre små barn som på toppen av alt det ovennevnte i praksis er norske.