Sunniva (23) fra Tolvsrød fant drømmejobben som avløser i naturparadis på Vestlandet, og fikk seg en overraskelse

EN DRØM GIKK I OPPFYLLELSE: Sunniva Tønsberg Gaski (23) var sommeravløser hos Jørgen Ristesund og Anna-Ma Olsson på Kvamsøya, helt sør på Sunmmøre.

EN DRØM GIKK I OPPFYLLELSE: Sunniva Tønsberg Gaski (23) var sommeravløser hos Jørgen Ristesund og Anna-Ma Olsson på Kvamsøya, helt sør på Sunmmøre. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Hva får en 23 år gammel byjente til å velge sommerjobb på et vestlandsk småbruk ytterst i havgapet?

DEL

Se bildeserien nederst i saken

– Jeg er en frilynt sjel som tar imot alt jeg kan vokse på, sier byjenta, fotografen, mediestudenten – og nå sist, avløseren Sunniva Tønsberg Gaski.

– Tønsberg?

– He, he, jeg må stadig vise folk id-en for å bevise at jeg både heter Tønsberg og er fra Tønsberg.

– Så havnet du ytterst i havgapet på helt sør på Sunnmøre, med forblåste Stadt som nærmeste nabo i sør. Hvordan?

– Jeg er medlem av en drøss grupper på Facebook, blant annet én for folk med interesse for småbruk. En dag dukket det opp en forespørsel fra en liten gård på Kvamsøy. Jeg kjente jo ingen der. Men en som heter Jørgen Ristesund skrev at han og samboer Anna-Ma Olsson trengte to avløsere når de skulle på ferie i sommer. Og jeg, som en dag drømmer om å bo på et småbruk, svarte. Anna-Ma hadde tatt bildene som lå i Facebook-innlegget.

LES OGSÅ: Kraftig inntektshopp for bøndene: – Vi er inne i de sju fete årene

– Alt falt på plass

Sunniva falt pladask, både for muligheten og for den utrolige naturen Anna-Ma sine bilder viste.

Blant 120 søkere fikk Sunniva og en til muligheten, og lite kunne Sunniva ane at hun skulle få en venn for livet i medavløser Linda Løvoll. En dag i begynnelsen av juli reiste Sunniva til Kvamsøy, en tur som nærmest ble en egen ekspedisjon: Tog, fly, tre busser og én ferje, og så sto hun på småbruket Instegarden. Og oppdaget at Anna-Ma Olsson selv hadde bodd flere år i Tønsberg, og jobbet som fotograf for Tønsbergs Blad. I fotograferingen har de to en felles pasjon.

– Alt falt på plass. Det skulle bare være sånn. Jeg husker lammene som kom løpende mot oss. Hestene som snudde baken til oss, men som vi ble godvenner med, ved hjelp av gulrøtter og epler. Så sto vi der, på beitet som lå litt oppe i bakken, og ga hestene gulrot i solnedgangen, og det var bare vakkert, rått og ekte.

De to ukene på Kvamsøy ga, om mulig, Sunniva enda mer lyst på et liv på småbruk.

– Hvorfor?

– Jeg er veldig glad i naturen, i dyr, å drive kjøkkenhage. Jeg kan godt se for meg et par trippende høner, noen geiter og én gris. Og sauer. Det gir sånne små øyeblikk å leve på. Jeg vet det høres romantisert ut, men det gir livet mitt mening å ha noe å ordne og styre med.

LES OGSÅ: – Vestfold er mer enn bare bondeliv

Skrev om seg selv i avisa

Mens hun jobbet som avløser på småbruket fikk avisa Vestlandsnytt nyss om byjenta som én dag måtte reparere gjerdene, en annen dag hente en hane til hønene på bruket. Det fikk avisa til å be Sunniva om selv å skrive om sine opplevelser som avløser på et småbruk. Her noen utdrag:

«Småbruk er noe jeg har tenkt på en god stund, men jeg vil likevel si, på alles og egne vegne, at det er et ytterst genuint og ærlig ønske om å rømme fra bylivets kjas og mas. Men man glemmer den realistiske tilnærmingen og man drømmer seg vekk. ... Kjør på, så lenge man ikke glemmer hvorfor man vil eie, drifte, vedlikeholde, samt ha et liv og familie på et småbruk. Det er på slutten av dagen, etter at man har passet på at det ene lammets avføring er på bedringens vei, fått skitt under neglene, og halvveis, dog helhjertet reparert gjerdet (fordi du ikke kan bedre) og du setter din forkjærlighet for den lille driften din, det lille tunet ditt, og ditt sjarmerende lille gårdshus. Alene, eller sammen med noen. Fordi det er litt finurlig og mestrende med det å kjenne den kalde brisen gjennom Felleskjøpets kjeledress fordi du ikke rakk å ta på deg noe annet da du måtte trekke den på deg over undertøyet – fordi ting skjer hele tiden, og det er ikke alltid planlagt. Men det gir det selvbergende mennesket, som man i utgangspunktet er, en litt større mening i hverdagen.»

Men før hun slår følge med mange tusen andre nordmenn og begynner å lete etter drømmesmåbruket, skal Sunniva Tønsberg Gaski gjøre ferdig mediestudiene ved Høgskolen i Volda. Før skolestart skal hun både jobbe som assistent i Tønsberg kommune og dra på ferie med familien – og ta sertifikatet.

Og på sensommeren skal hun tilbake på besøk til Jørgen Ristesund og Anna-Ma Olsson, som er blitt gode venner for Sunniva Tønsberg Gaski.

LES OGSÅ: Her gror snart ferieidyllen igjen ... men Cato har funnet løsningen

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken