I Norge håndterer vi i stor grad avfallet; vi leverer til forsvarlig behandling, og unngår utslipp av miljøgifter. Vi har ikke lenger sur nedbør eller søppeldynger i strandkanten. Det er bra. Men fremover må vi også redusere vårt ressursfotavtrykk. Vi bruker ressurser langt over jordens bæreevne; allerede 12. april oversteg det Norske forbruket økosystemets evne til å fornye seg i løpet av et år. Vi må bruke ressursene mye mer effektivt.

Det er i dette perspektivet NOAH har to viktige samfunnsoppdrag. Vi er en del av infrastrukturen som gjør det mulig for industrien å unngå utslipp, og vi restaurerer Oslofjordens neste største øy, Langøya utenfor Holmestrand, til sjelden naturtype og gode friluftsområder. I tillegg ønsker vi å utnytte ressursene i avfall bedre. Vår plan er å lage produkter som erstatter jomfruelige råvarer, samtidig som vi reduserer behov for deponi.

Er det da slik at Langøya ofres på en nasjonal miljøagenda?

LES OGSÅ: Statsforvalteren vil gripe inn om Langøya: – De nasjonale interessene i denne saken er så viktige

Siden 1600-tallet

Det er lenge siden Langøya var uberørt natur. Den første kalksteinen ble tatt ut på 1600-tallet. Etter 1oo års industriell kalksteinsdrift var Langøyas terreng i 1980 dominert av dype kratre. Torbjørn Berntsen etablerte disse kratrene som deponier for uorganisk avfall fra industrien fordi kalkstein er en god barriere mot forurensning. Med Langøya som kritisk infrastruktur har Norges industri, f.eks. forbrenningsanleggene i Oslo og fra Kronos Titan Fredrikstad, levert på oppdraget; miljøgifter sikres mot spredning i naturen. Langøyas barrierer fungerer etter hensikten, miljøtilstanden rundt øya er god og aktiviteten forurenser ikke Oslofjorden.

Men NOAHs oppdrag er også restaurering av det ødelagte terrenget på Langøya. Stabilisert avfall brukes som byggende masser. Prosessen på Langøya er nå så avansert at avfallet ufarliggjøres, og terrenget kan restaureres uten økt miljørisiko verken lokalt eller for Oslofjorden.

I vår tillatelse ligger det krav om ferdigstilling av deponiarealene innen 2034. Langøya vil da være dominert av et stort friluftsområde på 830 mål. Den nordlige delen av øya er allerede ferdigstilt og åpnet for publikum. Der har vi i samarbeid med Statsforvalteren og biologiske fagmiljøer etablert en sjelden naturtype, og sjeldne planter sprer seg allerede. Nå er Langøya altså et gedigent naturrestaureringsprosjekt og ikke et offer.

LES OGSÅ: Sannheten om Gjelstens Langøya

Hvorfor import?

Vi importerer flyveaske til Langøya. Flyveasken er kalkrik, og denne kalken utnyttes til å stabilisere norsk industrisyre. Alternativet er bruk av jomfruelig kalk, som vil gi mye høyere klimagassutslipp.

Importen til Langøya er en del av et velfungerende nordisk samarbeid. Ifølge Miljødirektoratet skaper import og eksport av avfall konkurranse og nye behandlingsmuligheter. Dette gjør at ressursene i avfall kan utnyttes bedre. Det er i mange tilfeller ikke bærekraftig med tanke på miljø eller lønnsomhet å bygge egne behandlingsanlegg for alle avfallstyper i Norge. Vi eksporterer derfor betydelige mengder restavfall til Sverige der energien i avfallet utnyttes som fjernvarme, mens vi importerer flyveaske fra forbrenningsanlegg. Stengte grenser vil ikke gi bedre miljøløsning enn samarbeid underlagt streng regulering og kontroll.

LES OGSÅ: Eventyret om dragen Noah

Sirkulere i stedet for å deponere?

Det er mulig å gjenvinne råvarer fra avfallet som ankommer Langøya, eller at det brukes som innsatsfaktor i nye produkter. NOAH har i gang flere FoU-prosjekter for å utnytte ressursene i avfall på bærekraftig vis, der miljøfarlige stoffer ikke resirkuleres og bruk av energi, vann og kjemikalier begrenses.

Flyveaske inneholder rundt 20 prosent salter. Vårt mål er å gjenvinne saltene til en kvalitet og i en skala som kan erstatte noe import av jomfruelig salt til norsk industri. Teknisk er dette mulig, og saltet er attraktivt for industrien. Vi har også mål om å bruke flyveaske som innsats i betong, mens vi vurderer mulighet for å utnytte industrisyre som innsatsfaktor i produksjon av gipsplater.

LES OGSÅ: Firmaet er ilagt bot etter ulovlig riving i strandsonen, men vil ikke betale: – Forskjellsbehandling

Vårt mål er å lage produkter av en kvalitet som er attraktiv for forbrukerne. For å få det til trenger vi forutsigbare rammebetingelser og tilstrekkelig skala til å produsere råvarer av interesse for industrien. Da vil gjenvinning være et viktig bidrag til et mer sirkulært system, og behovet for deponi vil reduseres betraktelig.