Yosief Ghebrehiwet
Kjersti Bache

Bruker mobilen til å sende nyheter til Eritrea

Yosief Ghebrehiwet (29) jobbet som radiojournalist i Eritrea før han måtte flykte. Da han endelig kom til Norge etter en lang og farefull flukt, bestemte han seg for å kjempe for sitt folk. Fra stua si i Stavern har han laget nyhetssendinger på tigrinja med trofaste seere verden over.
Publisert

(Østlands-Posten) Men nå har Yosief Ghebrehiwet flyttet til en liten leilighet i Larvik sentrum, og får ikke plass til å lage noe TV-studio.

– Jeg sender live via Facebook, men hvis noen kan hjelpe meg med et studio, hadde det vært fantastisk, sier han og inviterer Kristin Onshus fra Larvik læringssenter og meg inn i den lille stua.

Yosief forteller om oppveksten i et land som er formørket av fryktregimet til president Isaias Afwerki, som har sittet med uinnskrenket makt siden frigjøringen fra Etiopia i 1993.

– Min far er 75 år, og fortsatt soldat. Jeg ble sendt i militærleir da jeg var 17, vi var 22.000 unge menn som kom dit. Ett år etter var det 19.000. Mange forsvant bare. Etterpå måtte jeg jobbe i et av Eritreas 364 fengsler.

Han blir stille.

– Jeg så mange fanger bli torturert foran meg. Jeg klarte ikke mer og dro. Tusen kilometer måtte jeg forsere for å komme hjem til moren min, delvis til fots og så fikk jeg skyss med esel, kameler og biler.

Yosief er vokst opp hos moren som eneste barn. Faren har mange barn.

Yosief Ghebrehiwet har laget TV-sendinger via Facebook fra stua der han bodde i Stavern. Nå bruker han mobiltelefonen.

Yosief Ghebrehiwet har laget TV-sendinger via Facebook fra stua der han bodde i Stavern. Nå bruker han mobiltelefonen. Foto:

Jobbet i TV og skulle kidnappes

– Mor sa: Vær så snill, dra fra dette landet! Jeg ble satt i fengsel, men greide å rømme etter seks måneder. En natt klarte jeg å krysse grensen mot Etiopia. En av vennene mine som var med, ble tatt og måtte sitte i fengsel i to år, en annen ble skutt. Jeg vet ennå ikke om han døde.

Når Yosief forteller snakker øynene også. De er fylt av all lidelsen han fikk innblikk i.

– I Etiopia så jeg frihet, jeg lærte masse der. Jeg ville prøve å kjempe for mitt folk derfra. Diktatoren i Eritrea hersker ved hjelp av frykt. Ingen kan stole på noen. Jeg jobbet for en radiostasjon i Eritrea. I Etiopia laget vi TV-programmer for folk i Eritrea med forbudte nyheter.

Menneskeverd, demokrati, ytringsfrihet. Det er verdier Yosief kjemper for.

– Men jeg fikk vite at presidentens menn planla å kidnappe meg fordi jeg jobbet i TV. Vi var tre journalister fra den samme TV-kanalen som flyktet til Libya.

Ferden gjennom Sahara til Libya har satt dype spor.

Les også: – Larvik bør bli Norges «Silicon Valley»

Så barn på flukt dø av tørst

– Ingen menneskelige hensyn ble tatt. Barn som flyktet sammen med oss, døde av tørst. Vi prøvde å redde dem med vår egen urin. Vi så gravide kvinner dø. Alle ble bare kastet ut av fluktbilen. Ingen fikk hjelp. Jeg drømmer om alle barna som døde.

I Libya ble han tatt til fange, og familien i Eritrea måtte betale løsepenger for at han skulle bli satt fri. Yosiefs mor måtte selge huset sitt for å klare det. Og ferden over havet i en liten, overfylt gummibåt til Italia, kostet 2.000 dollar.

– I Eritrea er tradisjonen at vi hjelper hverandre. Familien min er ikke rik, men de klarte å skaffe penger ved å få hjelp av kjente og ukjente. Jeg var en av 400 i en liten båt som kom til Italia.

Øynene blir banke.

– Jeg er heldig. Jeg overlevde. Da jeg ringte min mor og fortalte at jeg hadde kommet til Europa, besvimte hun av lettelse.

Han smiler. Det er ett år siden han møtte moren sin i Uganda. Hun fikk reise ut av Eritrea fordi hun er så gammel (65 år). Og ingen visste at hun skulle møte sønnen sin. Yosief forteller om en mor som ikke trodde sine egne øyne da hun så sønnen sin, etter alt han hadde vært igjennom.

Overtar morens drøm om at han skal bli doktor.

Overtar morens drøm om at han skal bli doktor. Foto:

Googlet demokrati

Mens Yosief jobbet som TV-reporter i Etiopia, googlet han demokrati og menneskerettigheter.

– Norge kom høyt opp på disse søkene. Og jeg visste at vi fikk hjelp fra Norge da vi kjempet for et fritt Eritrea, derfor var drømmen min å komme hit, sier han. Fluktruta gikk med tog fra Italia til Tyskland, der de to andre TV-journalistene fikk asyl, så dro han videre til Danmark, Malmö og den norske grensa.

– Jeg sov fra Malmö til Norge. Jeg hadde nesten ikke sovet på to måneder. Så ble jeg vekket av politi, og for meg var politiet noen som torturerte eller drepte. Jeg var livredd.

Da han ikke så noen pistoler og skjønte at politiet ville hjelpe, brast år med usikkerhet og frykt.

– Jeg tror jeg gråt i 3–4 timer, deretter ba jeg dem pent om å ringe til min mor. Der og da forsto jeg hva menneskelighet er. Det var i juli 2014.

Les også: Nyvalgt leder for Larvik-muslimer vil ha fokus på tillit og dialog

Nyheter på Facebook

Yosief Ghebrehiwet snakker en blanding av engelsk og norsk. Han er opptatt av sine landsmenn og kvinner som lever i «darkness», i fryktens mørke som diktatoren har spredd over Eritrea.

– Jeg vil gi dem håp og tro på at vi kan leve i en «snill» verden der folk respekterer hverandre og ikke angir hverandre. Et sånt samfunn som Norge. Når jeg sender live fra Facebook, har jeg 35.000 følgere. Det er der jeg kommer ut til mitt folk.

Han forteller at han får nyheter på mail fra Eritrea fra vennene som fortsatt er der.

– Det er farlig for dem, derfor må alt være hemmelig. Da jeg sendte fra det provisoriske studioet i stua mi i Stavern, hadde jeg opptil 139.806 seere.

– Du snakker om fryktens mørke. Føler du deg trygg her?

– Ja. Selv om representanter for diktatoren er her. Men de er redde og sinte på meg på grunn av sin egen frykt. Jeg snakker med dem og respekterer dem, men tar mine forholdsregler.

Lærer på Larvik læringssendter, Kristin Onshus, gratulerer Yosief Ghebrehiwet med sertifikatet.

Lærer på Larvik læringssendter, Kristin Onshus, gratulerer Yosief Ghebrehiwet med sertifikatet. Foto:

Nå vil han bli lege

Hele tiden har det vært Yosiefs drøm å bli journalist. For å nå ut til folk og fortelle om deres rettigheter og om humanisme.

Men moren hans har alltid drømt om at han skulle bli doktor.

– Yosief er en veldig flittig elev. Han gikk bare to måneder på Norskskolen før han begynte på voksenopplæringen hos oss, skryter lærer Kristin Onshus. Nå holder han på med 10. klasse pensum, og vil ta eksamen neste år.

Han resonnerer:

– Nå for tiden kan alle lage sendinger på Facebook og YouTube. Jeg kan fortsette med det. Men jeg har overtatt min mors drøm om å bli lege.

– Jeg er spesielt opptatt av å hjelpe barn, for jeg glemmer aldri de barna som døde under flukten i Sahara. Aldri.

29-åringen har en lang utdanning foran seg, men eritreeren er vant til å jobbe hardt for å oppnå drømmene sine.

– Jeg fikk lappen denne uka, stråler han, og legger til:

– Nå trenger jeg en deltidsjobb, og det kan være hva som helst.

- Nå drømmer jeg om å bli doktor, spesielt for barn, sier Yosief Ghebrehiwet.

- Nå drømmer jeg om å bli doktor, spesielt for barn, sier Yosief Ghebrehiwet. Foto:

Artikkeltags